Saturday, September 14, 2013

Ondskap forkledd som godhet

Den svenske journalisten,  Julia Caesar, skriver om vanviddet som skjer i Sverige, der de har lovet alle syriske flyktninger som klarer å ta seg frem til Sverige rett til å bosette seg i landet. Med alle rettigheter.

Det er denne galskapen Jan Egeland og Audun Lysbakken tok av seg hatten for og mente at Norge også burde gjøre. Takk og pris for at SV nesten ble radert ut av Stortinget!

...Nu står dörrarna vidöppna för fler krigsförbrytare

Beslutet ger i princip hela Syriens befolkning på 22,5 miljoner rätt att bosätta sig i lilleputtlandet Sverige och få livstids försörjning. Det vill säga: de mest privilegierade, de som har råd att betala flyktingsmugglare flera hundra tusen kronor för att ta sig hit. För jämförelsens skull: Sverige har cirka 4,5 miljoner förvärvsarbetande skattebetalare, men vi tar emot flest syrier i hela EU. Liksom tidigare somalier. Och irakier....


Les hele artikkelen av Julia Caesar: Ondska förklädd till godhet

Olympiske leker på den russiske måten

Thursday, September 12, 2013

Se og hør Nigel Farage - anbefales på det sterkeste

Folket har talt, sier VG

Vg i dag: "Frp nedprioriteres selv av egne velgere". VG har kjørt en meningsmåling om hva slags regjeringskoalisjon de borgerlige velgerne helst ønsker. AV de 1100 spurt har fem prosent av de 16% frp-velgerne sagt at de ønsker helst en borgerlig regjering uten Frp. Men fem prosent av denne gruppen vil utgjøre mindre enn 10 personer i denne undersøkelsen.

Det leder til følgende ingress: "Folket ber Høyre-leder Erna Solberg samle troppene. Frp nedprioriteres av flere - selv sine egne velgere, viser VGs undersøkelse." Og som vignett: "Folket har talt".

10 personer dagen etter stortingsvalget der folket virkelig "talte" gir VG grunnlag for nok en kampanje. Hva blir det neste. Her er det klart at denne kampanjen er systematisk.


Ovenstående er en leserkommentar til artikkelen 

Wednesday, September 11, 2013

Tåler folk ingen­ting len­ger?

....Det er da hel­ler ikke hos per­soner på Stol­ten­bergs nivå – den gamle klas­sen – at det er gått kold­brann i den skep­si­sen. Det er hos snob­bene. En snobb er i ordets opp­rin­ne­lige betyd­ning en per­son som etter­stre­ber en posi­sjon i en høy­ere klasse enn sin egen, og av og til lyk­kes. Og i den hæren av aka­de­mi­kere, NGO-ikere og jour­na­lis­ter som tror de gjør venstre­si­den en tje­neste ved å fort­sette å hakke på detal­jer i Frp-folks adferd, er det et høyt antall snobber.

For Stol­ten­berg og kom­pani er denne hæren i ferd med å bli et problem.

For Ap har til­strek­ke­lig klasse til å spare seg for små­lig­he­ter på Siv Jen­sens bekost­ning, men par­tiet er litt i samme situa­sjon som den saudi­ara­biske konge­fa­mi­lien: De har ikke full kon­troll over det som kom­mer fra per­sonene de spon­ser. Disse skil­ler seg stil­mes­sig ikke vesent­lig fra ild­spru­tende ima­mer. Reak­sjo­nen på gle­des­ut­brud­det fra en kvinne i etter­sit­tende kjole var da også haram haram, synd synd.

Hva ville de ha fun­net på hvis en Stol­ten­berg i et stor­sin­net øyeblikk skulle ha dris­tet seg til å gra­tu­lere Jen­sen hjertelig?


Tuesday, September 10, 2013

Typisk fra flåskjeftene hos SV

Typisk for flåskjeftene i SV. Dårlige tapere og frekke i kjeften. Ikke rart det partiet hører hjemme nær sperregrensen. I skrivende stund er det fortsatt et ørlite håp om at de ikke får plass på Stortinget.


– Erna, det er en skam at du er fra Bergen

Monday, September 9, 2013

Dagens valg kan kal­les et skjebne­valg

Dagens valg kan kal­les et skjebne­valg, selv om ingen av par­ti­ene har brukt et slikt ord i tv-debattene. At mye står på spill, kan man like­vel avlese av Arbei­der­par­ti­ets vold­somme mobi­li­se­ring for å beholde makten.

Man skulle tro at rea­li­te­tene ville gjort at de dem­pet reto­rik­ken: for­skjel­lene øker, kva­li­te­ten på offent­lige tje­nes­ter er syn­kende, og like­vel hev­der man frei­dig det mot­satte. Stol­ten­bergs modus er å øke volu­met, riste på hodet, gå opp en halv oktav og indig­nert sette oppo­si­sjo­nen på plass som våger å kri­ti­sere ver­dens beste samfunn.

Uten medie­nes syn­lige og usyn­lige opp­back­ing av stats­mi­nis­te­ren ville en slik arro­ganse og frekk­het aldri hatt en sjanse. Det opp­blåste selv­bil­det ville blitt punk­tert av jour­na­lis­ter som hadde kom­met til dek­ket bord; det var bare å for­syne seg av brutte løf­ter. En bor­ger­lig regje­ring ville fått hengt de 10.000 uopp­fylte senge­plas­sene i alder­s­om­sor­gen rundt hal­sen og blitt min­net på dem ustanselig.

Like­vel har det ikke fun­gert for Ap/mediene.


Det er under­lig å høre kom­men­ta­to­rer som har gjort alt for at Ap skal gjen­vel­ges, kon­sta­tere at kri­tik­ken av Frem­skritts­par­tiet ikke har fun­gert. Men de går ikke videre og spør om årsa­ken. Ammu­ni­sjo­nen har ikke mang­let; da intern­rap­por­ten ble lek­ket, trodde mediene de hadde nok til å skyte par­tiet i senk. Mer eller mindre orga­ni­serte kam­pan­jer mot FrP – fra idretts­kjen­di­ser, kunst­nere og de van­lige riks­syn­serne – har spilt på kol­lek­tive og nasjo­na­lis­tiske stren­ger. Fare truer! Per Fugelli har hatt fri­kort til kronikkplass. Man har for­søkt å mane frem det store skremme­bil­det; Høyre ville gjøre noe unikt i euro­pe­isk sam­men­heng ved å slippe et høyre­po­pu­lis­tisk parti til i regjering.

Like­vel har det ikke virket.