Aldri har Norge vært mer delt, hatt større forskjeller, og levd i mer forskjellige verdener. Det er nok å ta toget inn til byen og vandre i Oslos gater for å konstatere det.
Noen tjener godt på en modell der stadig færre arbeider og det hentes inn stadig flere arbeidsinnvandrere. “Man” har et inntrykk av at Norge har oppfunnet en modell der trærne vokser inn i himmelen, at veksten er selvdrevet. Mange har interesse av at karusellen snurrer noen år til.
Den norske modellen kjennetegnes av følgende, basert på de siste års politikk i AP-staten Norge:
- Påføre landet velferdsutgifter vi egentlig ikke har råd til. I tillegg til fremtidige økonomiske forpliktelser på summer så store at de nærmest er umulige å forestille seg. Allerede nå bruker vi 34,5 prosent av statsbudsjettet på forskjellige trygder, og denne andelen økte med hele 7,1 prosent - 23 milliarder kroner - bare fra 2011 til 2012.
Smak på dette en gang til: bare den ikke-vestlige innvandringen spiser op hele oljeformuen og mer til. Og det er verre enn som så, for regnstykket forutsetter 100 prosent integrering av 2.generasjon. Men hvis 2.generasjon blir som foreldrene, ja, da øker utgiftene til rundt 6 000 kroner.
Tenk: den pensjonen vi alle tok for gitt vi og våre barn og barnebarn skulle få inntil ganske nylig, kan forsvinne som dugg for solen.
Nå har også godhetens apostler vedtatt at Norge skal ta imot 8000 syriske flyktninger som vil koste om lag 90 milliarder kroner. En av de få politikerne på Stortinget som tør å påpeke galskapen, er Christian Tybring-Gjedde. Se hans tale i Stortinget her: Kjære godhetens apostler!
- Lure befolkningen ved hjelp av mediebedrifter som er lønnet av staten. Mediene har gått over fra å være opplysere til å bli formørkere. På bare syv år har den sittende regjeringen brukt over 70 milliarder på innvandring, og de fremtidige forpliktelsene vokser med ekspressfart. Etter Finansavisens beregninger, basert på SSBs tall, vil hver ikke-vestlig innvandrer koste 4,1 millioner i sitt livsløp, og i 2012 ankom 15.400 nye. Det vil si at staten påtok oss 63 milliarder i utgifter bare i 2012. Disse graverende opplysninger har de øvrige avisene og etermediene ikke videreformidlet til det norske folk. Mediene i Norge har blitt politiske bakspillere på en måte som er uforenlig med en fri presse.
Uten denne “styringen” ville ikke medienes bilde av Norge kunne opprettholdes. Da ville det bli vanskelig å være journalist og redaktør. Man foretrekker heller taushet.
- Et helsevesenet uten tillit. 270.000 mennesker står i helsekø mens det finnes ledig kapasitet hos private tilbydere. Det er sykehuskø, undersøkelseskø, rusbehandlingskø, kø for sykehjemsplass og kø til psykiatrien. Nesten 30 prosent av befolkningen tror at norske pasienter blir skadet på sykehuset, og kun 14 prosent mener helsevesenet vårt er veldig godt. Ett vanvittig eksempel på hvordan helsenorge styres: Akershus universitetssykehus (Ahus), som eier lokalsykehuset, Stensby sykehus, vil kvitte seg med Stensby. Ahus har flere titalls pasienter på korridor til enhver tid, flere dager ventetid på akutte operasjoner og lav bemanning. Stensby sykehus, derimot, har 26 ledige senger, fire nye operasjonssaler og en egen avdeling for kreftsyke i siste fase av livet, med tipp topp fasiliteter - men alt dette står ubrukt. Her kunne pasientene som Ahus har for mange av, fått behandling.
En historie om Ungdomspsykiatriens fallitt. Her er et kroneksempel på at vi prioriterer flere rettigheter til andre lands borgere enn våre egne. Når vi kan gi dem rett til å leve et par år i Norge på statens regning, så må vi da for svarte kunne tilby våre syke og gamle et skikkelig tilbud også!!! En kan bli så forbanna!
«Norsk helsetjeneste er blant de beste i verden», sier helseminister Støre. Dessverre ser vi at utviklingen går i feil retning. I verdens rikeste land burde vi ha tilstrekkelig personell til å ta vare på for tidlig fødte spedbarn. Vi burde kunne sikre at kreftpasienter slipper å vente i helsekøer. Det burde være en selvfølge at syke og gamle får verdig behandling og pleie. Vi ser stadig flere tydelige tegn til at Norges helsetjeneste nå gradvis smuldrer opp, skrives det innledningsvis i Varslerbrev til det norske folk.
Are Saastad har arbeidet 20 år innen helsesektoren, nærmere bestemt psykiatrien, og vært tillitsvalgt. I våres kom boken hans om krisen i helsevesenet. I bidraget til antologien skriver han om at han har støttet den rødgrønne regjeringen i begge valg, i 2005 med begeistring, og i 2009 under tvil.
- Men SV sviktet, sa Saastad. De lovte å forbedre seg, men ingenting skjedde. Slik kan man ikke opptre. Det er tillitsbrudd.
Derfor står nå Saastad åpent frem med kritikken. Arbeiderpartiet svartmaler en blå-blå-regjering og sier den vil slippe markedskreftene løs. Men det har den rød-grønne regjeringen selv gjort, sa Saastad. - Det er liten forskjell på partiene. Man sverger til stordrift og økonomiske kriterier og glemmer at helsevesen handler om mennesker.De politisk ansvarlige har ikke noe svar. De foretrekker å tie ihjel kritikken. Eller man bruker sin makt til å diktere hvem man skal møte. Saastad fortalte at da helsetjenesteaksjonen skulle møte regjeringen til debatt i Dagsnytt Atten, nektet statsråden å møte den legen som best kan tema. Man ville ha en annen, og slik ble det.
Uten denne “styringen” ville ikke medienes bilde av Norge kunne opprettholdes. Da ville det bli vanskelig å være journalist og redaktør. Man foretrekker heller taushet.
- Et helsevesenet uten tillit. 270.000 mennesker står i helsekø mens det finnes ledig kapasitet hos private tilbydere. Det er sykehuskø, undersøkelseskø, rusbehandlingskø, kø for sykehjemsplass og kø til psykiatrien. Nesten 30 prosent av befolkningen tror at norske pasienter blir skadet på sykehuset, og kun 14 prosent mener helsevesenet vårt er veldig godt. Ett vanvittig eksempel på hvordan helsenorge styres: Akershus universitetssykehus (Ahus), som eier lokalsykehuset, Stensby sykehus, vil kvitte seg med Stensby. Ahus har flere titalls pasienter på korridor til enhver tid, flere dager ventetid på akutte operasjoner og lav bemanning. Stensby sykehus, derimot, har 26 ledige senger, fire nye operasjonssaler og en egen avdeling for kreftsyke i siste fase av livet, med tipp topp fasiliteter - men alt dette står ubrukt. Her kunne pasientene som Ahus har for mange av, fått behandling.
En historie om Ungdomspsykiatriens fallitt. Her er et kroneksempel på at vi prioriterer flere rettigheter til andre lands borgere enn våre egne. Når vi kan gi dem rett til å leve et par år i Norge på statens regning, så må vi da for svarte kunne tilby våre syke og gamle et skikkelig tilbud også!!! En kan bli så forbanna!
«Norsk helsetjeneste er blant de beste i verden», sier helseminister Støre. Dessverre ser vi at utviklingen går i feil retning. I verdens rikeste land burde vi ha tilstrekkelig personell til å ta vare på for tidlig fødte spedbarn. Vi burde kunne sikre at kreftpasienter slipper å vente i helsekøer. Det burde være en selvfølge at syke og gamle får verdig behandling og pleie. Vi ser stadig flere tydelige tegn til at Norges helsetjeneste nå gradvis smuldrer opp, skrives det innledningsvis i Varslerbrev til det norske folk.
Are Saastad har arbeidet 20 år innen helsesektoren, nærmere bestemt psykiatrien, og vært tillitsvalgt. I våres kom boken hans om krisen i helsevesenet. I bidraget til antologien skriver han om at han har støttet den rødgrønne regjeringen i begge valg, i 2005 med begeistring, og i 2009 under tvil.
- Men SV sviktet, sa Saastad. De lovte å forbedre seg, men ingenting skjedde. Slik kan man ikke opptre. Det er tillitsbrudd.
Derfor står nå Saastad åpent frem med kritikken. Arbeiderpartiet svartmaler en blå-blå-regjering og sier den vil slippe markedskreftene løs. Men det har den rød-grønne regjeringen selv gjort, sa Saastad. - Det er liten forskjell på partiene. Man sverger til stordrift og økonomiske kriterier og glemmer at helsevesen handler om mennesker.De politisk ansvarlige har ikke noe svar. De foretrekker å tie ihjel kritikken. Eller man bruker sin makt til å diktere hvem man skal møte. Saastad fortalte at da helsetjenesteaksjonen skulle møte regjeringen til debatt i Dagsnytt Atten, nektet statsråden å møte den legen som best kan tema. Man ville ha en annen, og slik ble det.
- Heksejakt på feil meninger. Straff og trusler for å mene, skrive, tale. Trusselen, frykten, uroen eller risikoen har vært nok til at mange tier. Brennmerking av personer som ikke har de politsk korrekte meninger, har blitt vanlig. Desto mere ytringsfriheten innsnevres via lovverk, pk-moralisme og etiske villfarelser som «ytringsansvar» etc. jo mindre demokrati i praksis. Tilbake står kun et goldt inhumant skinndemokrati, hvor makteliten og dens klakører setter agendaen for hva man skal få si, høre og debattere.
Den modernes stats hovedprosjekt er å indoktrinere, terapeutisere, og sosialisere folk til gode holdninger og gode tanker slik at de glatt og friksjonsløst sluker den politiske elitens ideer om og realisering av det multikulturelle samfunnet. Staten har blitt til en indoktrinerings- og sosialiseringsmaskin som skal sørge for alskens minoritetsgrupper ikke blir diskriminert og at de får de samme rettighetene, eller endog utvidede rettigheter i forhold til majoritetsbefolkningen.
I likhet med fortidens presteskap målbærer dagens venstreradikale ”presteskap” kravet om at ikke bare ordskiftet, men også tanken skal være ren for ”skitt” og ”grums”. Det ”nøytrale” byråkrati- og elitespråket med sin avkjønnede, karakterløse og ”pietistiske” form blir den språklige malen for den offentlige diskursen. Målet er et språk fritt for avleiringer av innsikt fra livets skitne strøm, den skitne virkeligheten som de venstreradikale elitene vil stenge ute ved å fornekte den, ja helst vil de utrydde denne virkeligheten. Det er dette al-Kubaisi kaller venstresidens tankefascisme der smålet er å ”frigjøre” tanken for ”synd” på samme måte som de kristne prestene ”vasket” bort de urene tankene hos sine sognebarn med Bibelen i hånden.
- Personlig frihet er ansett som noe negativt. Det vil si, med mindre du tilhører den venstrevridde makteliten. Holdningen til disse er at hvis foliket har tak over hodet, mat i maven og klær på kroppen bør de være mer enn fornøyd. Som takk for at staten tar vare på dem, bør de stemme på Ap og SV.
Et mangeårig sosialdemokratisk styrt Norge, har etablert en holdning om at onkel Stat alltid vet best. Derfor forventer mange også at onkel Stat skal ordne opp når problemer skal løses. Det sier mye om makteliten i Norge at i mange år har de politisk venstrevridde hatt Cubas diktator Fidel Castro og Venezuelas autoritære leder Hugo Chavez som idoler på den internasjonale politiske arena. Ikke mye personlig frihet og individualisme blant innbyggerne i de landene.
Den venstrevridde makteliten i Norge benytter ofte skitne knep for å oppnå det de ønsker. Drittpakker og brennmerking er en del av deres kujonaktige måte å argumentere på. Man sørger for at visse ord skaper assosiasjonsrekker: høyreorientert, islamofob, kristen-konservativ, og at de gis en odiøs klang. Et eksempel på slike kujoner, finnes i omtalen av en intern gruppe i UD, en såkalt ekspertgruppe:
- Feigt knefall og kapitulasjon for trusler. Å bøye seg for Den stor fatwaen som sier at alle grenseoverskridelser på islams enemerker er forbundet med dødelig fare, er det samme som å heise kapitulasjonsflagget før kampen i det hele tatt er begynt. Den danske karikaturstriden markerer begynnelsen på Den store fatwaen, som er utstrakt til å gjelde alt som gjelder islam. Ved å fordømme Jyllands-Posten og Danmark har Norge stilt seg bak Den store fatwaen, symbolisert ved at Vebjørn Selbekk måtte be om forlatelse. Norge anerkjenner Den store fatwaen. Det skal ikke krenkes.
- Tryggheten har forsvunnet. Oslo – over 200 voldtekter i 2012. Umotivert vold, tyverier, voldtekter, bilbranner. Vårt en gang så fredfylte og uskyldige Norge har forandret seg totalt - og det gjelder ikke bare Oslo. Utryggheten har også forplantet seg til mindre byer og på landsbygda.
Karl Johan er dyrenes verden på kveldstid, kunne vi lese på NRKs hjemmeside. Bare ved nedre Karl Johan, Oslo City og Jernbanetorget ble det anmeldt 13.550 lovbrudd i fjor.
– Det er ingen lovbrudd som ikke foregår her nede. Det er dyrenes verden på kveldstid. Mange setter seg i sjakkmatt – vurderingsevnen er påvirket av alkohol og rus, sier stasjonssjef ved Grønland politistasjon Kåre Stølen til NRK.no.
I snart 45 år har Ingrid Nygård bodd i Oslo og jobbet som drosjesjåfør. Nå vurderer hun å flytte fra hovedstaden fordi hun mener utviklingen i byen går helt feil vei. 69-åringen har kjørt drosje i hovedstaden i flere tiår og forteller at det er visse områder i byen hun prøver å unngå.
I fortvilelse flytter etniske nordmenn ut av tigerstaden, og fremmedkulturelle fra by og land, samt utland flytter inn. Den engang så pittoreske og koselige hovedstad er allerede blitt til en slags monsterby, hvor alt er tettpakket med problemer; økonomisk, sosialt og kulturelt, og hvor kriminalitet og vilkårlighet råder.
Nrk lar forskere og politikere forsikre folk om at frykten de føler i Oslo ikke er reell. Ved å fortelle folk at deres utrygghetsfølelse i byen er innbilt, ber forskere, politikere og politi folk om å tilpasse seg kriminaliteten.
Nrk lar forskere og politikere forsikre folk om at frykten de føler i Oslo ikke er reell. Ved å fortelle folk at deres utrygghetsfølelse i byen er innbilt, ber forskere, politikere og politi folk om å tilpasse seg kriminaliteten.
Den undersøkelsen NRK har kjørt på og måten de har presentert den på er den type tilpasning til kriminalitet som Selsing beskriver. Deres budskap får folk til å resignere, trekke seg inn i seg selv, tilpasse seg. Det er politi, forskere, politikere og presse som forteller dem at de innbiller seg ting. Men det underliggende budskap er: Dette kan vi ikke gjøre noe med, du enslige borger er helt alene. Du bør avfinne deg med tingenes tilstand og helst smile.
Dette skriver VG, og det er et slående eksempel på det rødgrønne vanstyret av vårt land: Hver eneste dag i sommer har Oslo-politiet løslatt kriminelle, utenlandske statsborgere som ikke har bosted eller arbeid i Norge. Politiet vet heller ikke hvem de er.
I et par solide stykker journalistisk håndverk kan Aftenposten opplyse om at det ligger nesten sju hundre volds- og seksualforbrytelser hos Oslo-politiet hvor det ikke er avgjort hvorvidt det skal reises påtale, og en femtedel av sakene har ligget i mer enn ett år. Selv gamle drapssaker må nedprioriteres hvis det dukker opp nye, for ikke å snakke om voldtekter eller kjønnslemlestelser.
Etterforskningskapasiteten i voldssaker er altså ikke i nærheten av å være god nok, og kan neppe påregnes å vokse tilstrekkelig i takt med tilstrømningen av mennesker fra kulturer med større voldstilbøyelighet. Etterforskere har høyt sykefravær, og flere ser seg om etter ny jobb.
-Verktøykasse
Politisk språk er i dag bygget opp rundt nøkkelord som gjentas og gjentas. De er svar på “utfordringer”. Ordene er selvrefererende. En egen politisk klasse har gjort dem til sine. Det er umulig å se forskjell på en justisminister, en PST-sjef eller en spindoktor.
“Verktøykasse” er det nye sesam-ordet for bekjempelse av ekstremisme og terror.
Den forståelsesmodellen PST opererer med er ikke adekvat for å si det forsiktig. Det er en modell som er skrudd sammen for å skåne oppdragsgiverne; den politiske ledelsen.
Ledelsen har laget seg en modell for hvordan samfunnet skal se ut, og de har gjort offentlig forvaltning til instrument for realisering av politiske mål. Når virkeligheten kolliderer med målene ser man seg om etter bortforklaringer og syndebukker.
Referanser:
Verktøykassen er tom
Noe råttent (re-)gjærer i kongedømmet Norge
Ikke nok menneskelige ressurser til større befolkning
Varslerbrev til det norske folk
Løslater daglig kriminelle uten kjent ID
Oslo – over 200 voldtekter i 2012
Politirapport advarer mot fremveksten av parallellsamfunn
Utryggheten på Grønland
Lars Vilks 67 år
Tilpasning til frykt
Frygt i tavshed
Verktøykassen er tom
Noe råttent (re-)gjærer i kongedømmet Norge
Ikke nok menneskelige ressurser til større befolkning
Varslerbrev til det norske folk
Løslater daglig kriminelle uten kjent ID
Oslo – over 200 voldtekter i 2012
Politirapport advarer mot fremveksten av parallellsamfunn
Utryggheten på Grønland
Lars Vilks 67 år
Tilpasning til frykt
Frygt i tavshed
Rekordinnvandringen til Norge har kostet 70 milliarder på syv år
Tid for valg, tid for å sverte Frp
Carl I. og Frp freder Stensby sykehus
Manglende tillit til norsk helsevesen
Klassekampen fortsetter kampanjen mot Oslo Freedom Forum
Stakkars mor Norge
– Oslo er ikke Oslo lenger
– Karl Johan er dyrenes verden på kveldstid
Utlendinger ødelegger livskvaliteten til barn
Tid for valg, tid for å sverte Frp
Carl I. og Frp freder Stensby sykehus
Manglende tillit til norsk helsevesen
Klassekampen fortsetter kampanjen mot Oslo Freedom Forum
Stakkars mor Norge
– Oslo er ikke Oslo lenger
– Karl Johan er dyrenes verden på kveldstid
Utlendinger ødelegger livskvaliteten til barn
