Vi skulle få mer demokrati, mer åpenhet, men aldri naivitet. Vi har fått det motsatte, inkludert grov personsjikane, kanskje best illustrert i Dagbladet 28. november under tittelen «Søppelmennesker», ledsaget av fotosjikane - brennemerkende portrettbilder. Signaturen tilhører Eivind Trædal. En av de mange som gjør seg høye og mørke på 22. juli.
Dagbladet smurte søppelet utover to sider. Det skal både Trædal og Dagbladet leve med.
.....Derfor tvangsgiftes antakelig hundrevis av unge årlig. Derfor har politikerne ingen anelse om hvor mange norske barn som kjønnslemlestes. Derfor frarøves kvinner retten til skilsmisse, og slik retten til gjengifte, mens «han» kan ekte både den ene, andre og tredje. Derfor snur man ryggen til at flere tusen barn ikke er i grunnskolen. Derfor tillates hijab på barn. Derfor vandrer mobile fengsler i gatene....
Les hele: Søppelargumentasjon.
Wednesday, November 30, 2011
Friday, November 25, 2011
Arbeiderpartiet tar i bruk hersketeknikker
Vi håper Document.no og signaturen Pluto tilgir oss, men kommentaren til Pluto var så godt skrevet og så viktig at den bør publiseres flere steder:
Fornuftige ord her fra Hans Rustad. Han setter de siste dagers hendelser i en logisk forståelig sammenheng. For det er en ideologisk kamp vi nu er vitne til.
«Ytringsansvar» er det nye ordet for den totalitære orden fra sosialdemokratisk hold. Jeg smaker på dette orwellske ordet: Ytringsansvar? Som om alle vi andre ikke skulle være ansvarlige når vi ytrer oss?! For vi er da ikke klassifisert som utilregnelige, eller tilbakestående med svekkede sjelsevner; de av oss som våger den alternative talens bruk. Vi behøver ingen leksjon i hva som menes med hverken «demokrati» eller «ytringsfrihet» fra dèt partiet, som i sin barndom selv var sterkt influert av kommunistiske ideer og fikk en solid støtte fra Moskva i sin tid – for å historisere en smule «fra glemselens slør».
Nu forholder det seg faktisk slik, at AP sine sersjanter (partisekretærer) gjennom tidene, nærmest eneveldig både har brukt og misbrukt sin makt fra basene på Youngstorget. Det historiske skapet fra etterkrigstiden var fulle av skjeletter, som ramlet ut for ikke alt for mange år siden. Stikkord her kan være både Haakon Lie og Ronald Bye sine gjøremål, grundig beskrevet i diverse bøker. Det finnes således en masse stoff om sersjantenes «krigføring» for å beholde den sosialdemokratiske maktstruktur og base intakt, for det statsledende parti her til lands. Den nye partisekretæren Raymond Johansen sine firkantete-, nesten injurierende «anklagelser» - har en solid tradisjon hva gjelder retoriske propagandautfall mot «fienden». Splitt og hersk som et hersketeknisk grep, er en del av denne psykologiske krigføring mot antagonisten.
Så også for «the coming man(?)», som febrilsk svinger sverdet for en ny oppmerksomhet: For AUF sin leder Eskil Pedersen har nok mye behov for å fremstå som en handlingens mann. Angrep er som kjent det beste forsvar, men ikke alltid, som for eksempel hvis du ikke er angrepet fra den parten du begir deg på; men ut fra et heller tvilsomt vikarierende argumentasjonsbehov for å bevise noe ikke-eksisterende. Kan denne unge mann som nu iherdig vil vise handlekraft, ha gjort opp regning uten vert!? Dèt får vi nok svar på en gang i fremtiden. Men EN ting må vi be disse herrer om uansett: IKKE belær oss om hva ytringsfriheten skal inneholde av «ansvarlighet» eller hvordan denne fundamentale rettighet skal forvaltes, eller på andre måter gjøres bruk av eller for for folk flest; hverken her eller der!
Naturligvis burde FRP sin representant og nestleder, Per Sandberg, sagt noe slikt som at; visse representanter for Arbeiderpartiet bruker denne tragiske hendelsen av den 22/7 for å mistenkeliggjøre og kneble personer og organisasjoner, som har andre meninger angående den førte innvandringspolitikken her til lands. For det er dèt, som noen faktisk prøver seg på, som nettopp partikoryféene Eskil Pedersen og Raymond Johansen er skoleeksempler på. Og her i dette sosialdemokratiske gjørmebadet, har ikke minst mange fra FRP fått sine personlige pass påskrevet som noe «moralsk og etisk» forkastelig; ja som noe annenrangs og mindreverdig. Både Document.no og andre fra den folkelige opposisjon, har blitt tildelt dette feiltanke-stempelets kort av et kjettermerke. Både AUF-leder Eskil Pedersen og partisekretær Raymond Johansen har her gjordt bruk av store stygge ord for å stemple alle som mener noe annet enn disse herrer selv. Så banalt, så vankelmodig og så tragisk er det, for dem selv egentlig.
Så gledelig er det derfor, at partileder Siv Jensen nå tar igjen. For jeg tror hun nå begynner å forstå den rådende konsensusmentalitet og den psykologiske krigføring, som nu utspiller seg fra kretser, som for enhver pris vil beholde definisjonsmakten. To sitat her (fra NRK), der FRP-partilederen opphever borgerfreden:
- "Siv Jensen peker på Eskil Pedersen og Raymond Johansen, og sier de åpnet opp for en debatt om ytringsfriheten da de gikk ut i TV-sendinger tirsdag kveld."
- Etter 22. juli har det eksistert en borgfred i norsk politikk. Fra Fremskrittspartiets side har vi forholdt til det. I går brøt Arbeiderpartiet den, og da skal de få svar. Vi sitter ikke stille." -
Siv Jensen refser AUF-lederen Eskil Pedersen for å forsøke å legge bånd på ytringsfriheten med rette. Hun opplever at enkelte Arbeiderparti-politikere forsøker å gi Arbeiderpartiet rett til å definere hva som sømmer seg og ikke sømmer seg å si i det norske politiske ordskiftet etter 22. juli-angrepene. Her er tre sitat fra NRK:
- "Eskil Pedersen er i ferd med å selv slå ned på ytringsfriheten. Han åpner opp for begreper som «ytringsansvar». Det er ikke i tråd med mantraet etter 22. juli; nemlig mer åpenhet, mer demokrati."
- "Jeg tror ikke de forsøker å kneble oss, men Arbeiderpartiet tar i bruk hersketeknikker for å legge premissene i debatter og styre dem slik de ønsker."
- "Vi har brukt vår tid og energi på annen politikk en stund. Men nå har Arbeiderpartiet bedt om en debatt, og da skal de få det. Vi har vært tøffe i trynet i årevis, og skal fortsatt stille de tøffe spørsmålene om norsk innvandringspolitikk. Vi har de samme utfordringene på dette området nå som før 22. juli." -
Siden angrep er det beste forsvar om en er trengt opp i et hjørne fra de ufine; så kom igjen FRP. Kanskje finnes det håp likevel. For en vokser på motgang, eller; brytes helt ned. Partileder Siv Jensen vet derfor at klokkene ringer og varsellampene lyser. Det er nå det gjelder for henne. Nå eller aldri, vil nok mange av oss mene!
- Pluto
Fornuftige ord her fra Hans Rustad. Han setter de siste dagers hendelser i en logisk forståelig sammenheng. For det er en ideologisk kamp vi nu er vitne til.
«Ytringsansvar» er det nye ordet for den totalitære orden fra sosialdemokratisk hold. Jeg smaker på dette orwellske ordet: Ytringsansvar? Som om alle vi andre ikke skulle være ansvarlige når vi ytrer oss?! For vi er da ikke klassifisert som utilregnelige, eller tilbakestående med svekkede sjelsevner; de av oss som våger den alternative talens bruk. Vi behøver ingen leksjon i hva som menes med hverken «demokrati» eller «ytringsfrihet» fra dèt partiet, som i sin barndom selv var sterkt influert av kommunistiske ideer og fikk en solid støtte fra Moskva i sin tid – for å historisere en smule «fra glemselens slør».
Nu forholder det seg faktisk slik, at AP sine sersjanter (partisekretærer) gjennom tidene, nærmest eneveldig både har brukt og misbrukt sin makt fra basene på Youngstorget. Det historiske skapet fra etterkrigstiden var fulle av skjeletter, som ramlet ut for ikke alt for mange år siden. Stikkord her kan være både Haakon Lie og Ronald Bye sine gjøremål, grundig beskrevet i diverse bøker. Det finnes således en masse stoff om sersjantenes «krigføring» for å beholde den sosialdemokratiske maktstruktur og base intakt, for det statsledende parti her til lands. Den nye partisekretæren Raymond Johansen sine firkantete-, nesten injurierende «anklagelser» - har en solid tradisjon hva gjelder retoriske propagandautfall mot «fienden». Splitt og hersk som et hersketeknisk grep, er en del av denne psykologiske krigføring mot antagonisten.
Så også for «the coming man(?)», som febrilsk svinger sverdet for en ny oppmerksomhet: For AUF sin leder Eskil Pedersen har nok mye behov for å fremstå som en handlingens mann. Angrep er som kjent det beste forsvar, men ikke alltid, som for eksempel hvis du ikke er angrepet fra den parten du begir deg på; men ut fra et heller tvilsomt vikarierende argumentasjonsbehov for å bevise noe ikke-eksisterende. Kan denne unge mann som nu iherdig vil vise handlekraft, ha gjort opp regning uten vert!? Dèt får vi nok svar på en gang i fremtiden. Men EN ting må vi be disse herrer om uansett: IKKE belær oss om hva ytringsfriheten skal inneholde av «ansvarlighet» eller hvordan denne fundamentale rettighet skal forvaltes, eller på andre måter gjøres bruk av eller for for folk flest; hverken her eller der!
Naturligvis burde FRP sin representant og nestleder, Per Sandberg, sagt noe slikt som at; visse representanter for Arbeiderpartiet bruker denne tragiske hendelsen av den 22/7 for å mistenkeliggjøre og kneble personer og organisasjoner, som har andre meninger angående den førte innvandringspolitikken her til lands. For det er dèt, som noen faktisk prøver seg på, som nettopp partikoryféene Eskil Pedersen og Raymond Johansen er skoleeksempler på. Og her i dette sosialdemokratiske gjørmebadet, har ikke minst mange fra FRP fått sine personlige pass påskrevet som noe «moralsk og etisk» forkastelig; ja som noe annenrangs og mindreverdig. Både Document.no og andre fra den folkelige opposisjon, har blitt tildelt dette feiltanke-stempelets kort av et kjettermerke. Både AUF-leder Eskil Pedersen og partisekretær Raymond Johansen har her gjordt bruk av store stygge ord for å stemple alle som mener noe annet enn disse herrer selv. Så banalt, så vankelmodig og så tragisk er det, for dem selv egentlig.
Så gledelig er det derfor, at partileder Siv Jensen nå tar igjen. For jeg tror hun nå begynner å forstå den rådende konsensusmentalitet og den psykologiske krigføring, som nu utspiller seg fra kretser, som for enhver pris vil beholde definisjonsmakten. To sitat her (fra NRK), der FRP-partilederen opphever borgerfreden:
- "Siv Jensen peker på Eskil Pedersen og Raymond Johansen, og sier de åpnet opp for en debatt om ytringsfriheten da de gikk ut i TV-sendinger tirsdag kveld."
- Etter 22. juli har det eksistert en borgfred i norsk politikk. Fra Fremskrittspartiets side har vi forholdt til det. I går brøt Arbeiderpartiet den, og da skal de få svar. Vi sitter ikke stille." -
Siv Jensen refser AUF-lederen Eskil Pedersen for å forsøke å legge bånd på ytringsfriheten med rette. Hun opplever at enkelte Arbeiderparti-politikere forsøker å gi Arbeiderpartiet rett til å definere hva som sømmer seg og ikke sømmer seg å si i det norske politiske ordskiftet etter 22. juli-angrepene. Her er tre sitat fra NRK:
- "Eskil Pedersen er i ferd med å selv slå ned på ytringsfriheten. Han åpner opp for begreper som «ytringsansvar». Det er ikke i tråd med mantraet etter 22. juli; nemlig mer åpenhet, mer demokrati."
- "Jeg tror ikke de forsøker å kneble oss, men Arbeiderpartiet tar i bruk hersketeknikker for å legge premissene i debatter og styre dem slik de ønsker."
- "Vi har brukt vår tid og energi på annen politikk en stund. Men nå har Arbeiderpartiet bedt om en debatt, og da skal de få det. Vi har vært tøffe i trynet i årevis, og skal fortsatt stille de tøffe spørsmålene om norsk innvandringspolitikk. Vi har de samme utfordringene på dette området nå som før 22. juli." -
Siden angrep er det beste forsvar om en er trengt opp i et hjørne fra de ufine; så kom igjen FRP. Kanskje finnes det håp likevel. For en vokser på motgang, eller; brytes helt ned. Partileder Siv Jensen vet derfor at klokkene ringer og varsellampene lyser. Det er nå det gjelder for henne. Nå eller aldri, vil nok mange av oss mene!
- Pluto
Den brune fare i Dagbladet
AUF-leder Eskil Pedersen og partisekretær Raymond Johansen, VGs Anders Giæver og alle andre politisk korrekte i ekkomiljøet, har forhåpentligvis lest Dagbladet og Den brune fare?
Les kommentarene til artikkelen, og tenk det, Hedda - det er i Dagbladet de kommenterer og ikke hos det "ekstreme" Document.no
Kan det tenkes at folk med "slike meninger" finnes i et langt større antall enn det multikulturistene har fattet? Kanskje det er på tide at Pedersen, Johansen, Giæver og likesinnede våkner opp?
Skjønt, det spiller vel egentlig ingen rolle - la de bare sove videre. Folk har lært seg å tenke selv og i internettalderen kan heldigvis ikke lenger informasjon holdes skjult eller ideologisk fordreies.
Her er en kommentar fra en leser jeg har tillatt meg å kopiere, funnet på bloggen til Torbjørn Røe Isaksen. Kommentaren, skrevet av Hilde, skulle fungere som et godt eksempel på hva "vanlige folk" opplever og tenker:
For hver dag som går stiger det “nye Norge ” klarere og klarere frem. Kvinner voldtas, unge menn ranes. Selvforsvarskursene har lange ventelister av mennesker som ønsker å gjøre noe for å gjenvinne i hvert fall en følelse av trygghet.
Hverdagen vår endres i stor fart.
I dag har rektoren ved en Oslo skole lagt seg paddeflat og blottet strupen. Dødssynden hennes var at hun hadde samlet det lille norske mindretallet i en klasse, i håp om å forhindre at enda flere etnisk norske skulle forlate skolen. For dette blir hun fremstilt til spott og spe og hun lover øyeblikkelig retrett. Hvordan det lille mindretallet på 30 prosent etnisk norske skal kunne integrere det store flertallet på 70 prosent er ikke et tema.
Heller ikke hvordan stadig flere etnisk norske skolebarn opplever å ha blitt en minioritet i skole og på hjemstedet i sitt eget land.
Ved en annen videregående skole i Oslo krever de muslimske elevene bønnerom.
Vi aner hva som kommer i fremtiden og vi gyser.
Politikerne våre er opptatt av hvordan man skal forhindre at vi gir ord til vårt sinne og vår fortvilelse. Det later til at de tror at det er de såkalte hatefulle ytringene som er problemet. Bare man får kneblet folk så blir det bra.
Det er ikke de såkalte hatefulle ytringene som er problemet, det er de erfaringene folk gjør seg i sitt daglige liv som gir grobunn for hat og sinne og politikerforakt.
Vi opplever oss bestjålet og ikke beriket.Vi opplever oss lurt av tomprat om nødvendig arbeidskraft som vi måtte ønske velkommen. Uten innvandrerne kunne vi ikke sikre velferden het det i mange år.
Nå vet vi det som vi bare ante tidligere. Det hele er bare en stor belastning for velferdordningene våre, hvilket er godt dokumentert i Brochman rapporten.
Vi frykter fremtiden for våre barn. Vi er møkk lei av ap politikere som ikke på noen som helst måte vil innse at det er deres politikk som har ført oss ut i dette uføre, godt hjulpet av SV ,Venstre og andre. Høyre har heller ikke mye å rose seg av i denne sammenheng.
Sandbergs uttalelser i spørretimen i Stortinget i går var selvfølgelig utrolig taktløse og sårende. Alikevel kjenner jeg bare sinne og motløshet over reaksjonen til arbeiderpartiet. Helga Pedersen i hikstende indignasjon. Skjønner de hva som står på spill, skjønner de hva som venter oss hvis den utviklingen vi er inne i fortsetter?
Skjønner de i det hele tatt hvor mye sinne det er ute i den norske befolkningen?
Hvis ikke tror jeg det bare er et tidsspørsmål før det skjer noe katastrofalt igjen.
- Hilde
Les kommentarene til artikkelen, og tenk det, Hedda - det er i Dagbladet de kommenterer og ikke hos det "ekstreme" Document.no
Kan det tenkes at folk med "slike meninger" finnes i et langt større antall enn det multikulturistene har fattet? Kanskje det er på tide at Pedersen, Johansen, Giæver og likesinnede våkner opp?
Skjønt, det spiller vel egentlig ingen rolle - la de bare sove videre. Folk har lært seg å tenke selv og i internettalderen kan heldigvis ikke lenger informasjon holdes skjult eller ideologisk fordreies.
Her er en kommentar fra en leser jeg har tillatt meg å kopiere, funnet på bloggen til Torbjørn Røe Isaksen. Kommentaren, skrevet av Hilde, skulle fungere som et godt eksempel på hva "vanlige folk" opplever og tenker:
For hver dag som går stiger det “nye Norge ” klarere og klarere frem. Kvinner voldtas, unge menn ranes. Selvforsvarskursene har lange ventelister av mennesker som ønsker å gjøre noe for å gjenvinne i hvert fall en følelse av trygghet.
Hverdagen vår endres i stor fart.
I dag har rektoren ved en Oslo skole lagt seg paddeflat og blottet strupen. Dødssynden hennes var at hun hadde samlet det lille norske mindretallet i en klasse, i håp om å forhindre at enda flere etnisk norske skulle forlate skolen. For dette blir hun fremstilt til spott og spe og hun lover øyeblikkelig retrett. Hvordan det lille mindretallet på 30 prosent etnisk norske skal kunne integrere det store flertallet på 70 prosent er ikke et tema.
Heller ikke hvordan stadig flere etnisk norske skolebarn opplever å ha blitt en minioritet i skole og på hjemstedet i sitt eget land.
Ved en annen videregående skole i Oslo krever de muslimske elevene bønnerom.
Vi aner hva som kommer i fremtiden og vi gyser.
Politikerne våre er opptatt av hvordan man skal forhindre at vi gir ord til vårt sinne og vår fortvilelse. Det later til at de tror at det er de såkalte hatefulle ytringene som er problemet. Bare man får kneblet folk så blir det bra.
Det er ikke de såkalte hatefulle ytringene som er problemet, det er de erfaringene folk gjør seg i sitt daglige liv som gir grobunn for hat og sinne og politikerforakt.
Vi opplever oss bestjålet og ikke beriket.Vi opplever oss lurt av tomprat om nødvendig arbeidskraft som vi måtte ønske velkommen. Uten innvandrerne kunne vi ikke sikre velferden het det i mange år.
Nå vet vi det som vi bare ante tidligere. Det hele er bare en stor belastning for velferdordningene våre, hvilket er godt dokumentert i Brochman rapporten.
Vi frykter fremtiden for våre barn. Vi er møkk lei av ap politikere som ikke på noen som helst måte vil innse at det er deres politikk som har ført oss ut i dette uføre, godt hjulpet av SV ,Venstre og andre. Høyre har heller ikke mye å rose seg av i denne sammenheng.
Sandbergs uttalelser i spørretimen i Stortinget i går var selvfølgelig utrolig taktløse og sårende. Alikevel kjenner jeg bare sinne og motløshet over reaksjonen til arbeiderpartiet. Helga Pedersen i hikstende indignasjon. Skjønner de hva som står på spill, skjønner de hva som venter oss hvis den utviklingen vi er inne i fortsetter?
Skjønner de i det hele tatt hvor mye sinne det er ute i den norske befolkningen?
Hvis ikke tror jeg det bare er et tidsspørsmål før det skjer noe katastrofalt igjen.
- Hilde
Propagandaverktøyet NRK
Jeg vil anbefale alle om å gå over dette nyhetsinnslaget: http://www.nrk.no/nett-tv/inde...
Propaganda i Nrk Dagsrevyen
Bare se hvordan det er bygd opp. Fra introen til nyhetsankerne. Hvordan de ordlegger seg? De fungerer ikke som seriøse nyhetsjournalistikker, men ensidige propagandaverktøy for Pedersen. Så begynner innslaget. Hvor en kommentator med alvorlig stemme vil opplyse allmuen om at det er så mange der ute som deler terroristens syn, før det kommer frem: "i følge Eskild Pedersen", dvs at også denne kommentatoren er et propagandaverktøy som kun formidler Pedersens holdninger. Men se hva som er tema i denne biten. Meningsfeller til Breivik. Hva var tema i introen? Man trenger ikke være særlig konspiratorisk for å se hvordan Nrk/Auf samkjører terroristen og Frp i samme bås. Så fortsetter det med Eskild Pedersen med egen stemme (og ikke med Nrk's propaganda), hvor han formidler en rekke påstander. Han bruker alle triksene i boka som er vanlig fra venstresiden, han river meningsmotstandernes utsagn ut av kontekst, han tillegger meningsmotstandere meninger de ikke har, og konkluderer på dette. Han kommer jo f.eks med den meget graverende påstanden om at det er mange der ute som deler terroristens syn. Så Eskild Pedersen har ikke fått med seg den brede protesten mot terrorhandlingen. Men Eskild Pedersen får naturligvis ikke kritiske spørsmål. Og han får heller ikke kritiske spørsmål om hva som er sammenhengen med Frp og 22.7. For han er på et Lo-forbund for å prate om 22.7, men velger å fokusere på Frp. For det eneste relevante som er med Frp i forbindelse med 22.7 er at Siv Jensen skrev at "idag er vi alle Auf'ere". Jeg kan ikke se hva mer man kan skrive for å vise at man har medfølelse. Men det kom vel ikke så klart frem i Pedersens tale?
Så var det tilbake til propagandaverktøyet fra Nrk, denne gangen skulle vedkommende promotere Raymond Johansen. Han konkluderte med at Frp var høyrepopulistiske, og at to navngitte representanter formidlet grumsete holdninger. For i følge Johansen så formidlet Frp, som høyrepopulistiske, egentlig de samme ord og uttrykk som høyreekstreme som f.eks Breivik. Og at høyrepopulistiske Frp jobbet med grumset sitt innenfor systemet, mens høyreekstremister, som Breivik, jobbet utenfor systemet. Igjen mange påstander fra Raymond Johansen, ingen kritiske spørsmål.
Så for å toppe dette: Frp får ingen mulighet til å forsvare seg.
Man kan helt åpenbart konkludere med at denne filosofien om at: "terroristen var den eneste ansvarlige" er historie. Nå skal man ta de "slemme" meningene og bruke Breivik som et trumfess. Kort fortalt: Legger man seg ikke på rygg for Ap's fremstillinger, da er man uenig, og husk Breivik var uenig.
Jeg lurer egentlig på hvordan har Ap/Auf/Nrk tenkt. For dette slimete innslaget minnet i stor grad, av hva den samme troikaen gjorde mot dette nettstedet like før. De registrerte vel at siden angrepet på document.no ikke skapte noen reaksjoner, så kunne de gå ett skritt videre. Som tenkt så gjort, og dette skapte heller ikke noen reaksjoner. Det er ingen hemmelighet at Frp er sterkt mislikt, og ja endog hatet i ulike miljøer i vårt land. Men har disse miljøene, som gjerne skryter av hvor beleste de er, glemt sin Arnulf Øverland? "Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv!"
Det som er skrevet ovenfor er fra en kommentar i forbndelse med artikkelen Hvem definerer ytringsfriheten? av redaktør Hans Rustad i Document.no
Propaganda i Nrk Dagsrevyen
Bare se hvordan det er bygd opp. Fra introen til nyhetsankerne. Hvordan de ordlegger seg? De fungerer ikke som seriøse nyhetsjournalistikker, men ensidige propagandaverktøy for Pedersen. Så begynner innslaget. Hvor en kommentator med alvorlig stemme vil opplyse allmuen om at det er så mange der ute som deler terroristens syn, før det kommer frem: "i følge Eskild Pedersen", dvs at også denne kommentatoren er et propagandaverktøy som kun formidler Pedersens holdninger. Men se hva som er tema i denne biten. Meningsfeller til Breivik. Hva var tema i introen? Man trenger ikke være særlig konspiratorisk for å se hvordan Nrk/Auf samkjører terroristen og Frp i samme bås. Så fortsetter det med Eskild Pedersen med egen stemme (og ikke med Nrk's propaganda), hvor han formidler en rekke påstander. Han bruker alle triksene i boka som er vanlig fra venstresiden, han river meningsmotstandernes utsagn ut av kontekst, han tillegger meningsmotstandere meninger de ikke har, og konkluderer på dette. Han kommer jo f.eks med den meget graverende påstanden om at det er mange der ute som deler terroristens syn. Så Eskild Pedersen har ikke fått med seg den brede protesten mot terrorhandlingen. Men Eskild Pedersen får naturligvis ikke kritiske spørsmål. Og han får heller ikke kritiske spørsmål om hva som er sammenhengen med Frp og 22.7. For han er på et Lo-forbund for å prate om 22.7, men velger å fokusere på Frp. For det eneste relevante som er med Frp i forbindelse med 22.7 er at Siv Jensen skrev at "idag er vi alle Auf'ere". Jeg kan ikke se hva mer man kan skrive for å vise at man har medfølelse. Men det kom vel ikke så klart frem i Pedersens tale?
Så var det tilbake til propagandaverktøyet fra Nrk, denne gangen skulle vedkommende promotere Raymond Johansen. Han konkluderte med at Frp var høyrepopulistiske, og at to navngitte representanter formidlet grumsete holdninger. For i følge Johansen så formidlet Frp, som høyrepopulistiske, egentlig de samme ord og uttrykk som høyreekstreme som f.eks Breivik. Og at høyrepopulistiske Frp jobbet med grumset sitt innenfor systemet, mens høyreekstremister, som Breivik, jobbet utenfor systemet. Igjen mange påstander fra Raymond Johansen, ingen kritiske spørsmål.
Så for å toppe dette: Frp får ingen mulighet til å forsvare seg.
Man kan helt åpenbart konkludere med at denne filosofien om at: "terroristen var den eneste ansvarlige" er historie. Nå skal man ta de "slemme" meningene og bruke Breivik som et trumfess. Kort fortalt: Legger man seg ikke på rygg for Ap's fremstillinger, da er man uenig, og husk Breivik var uenig.
Jeg lurer egentlig på hvordan har Ap/Auf/Nrk tenkt. For dette slimete innslaget minnet i stor grad, av hva den samme troikaen gjorde mot dette nettstedet like før. De registrerte vel at siden angrepet på document.no ikke skapte noen reaksjoner, så kunne de gå ett skritt videre. Som tenkt så gjort, og dette skapte heller ikke noen reaksjoner. Det er ingen hemmelighet at Frp er sterkt mislikt, og ja endog hatet i ulike miljøer i vårt land. Men har disse miljøene, som gjerne skryter av hvor beleste de er, glemt sin Arnulf Øverland? "Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv!"
Det som er skrevet ovenfor er fra en kommentar i forbndelse med artikkelen Hvem definerer ytringsfriheten? av redaktør Hans Rustad i Document.no
Thursday, November 24, 2011
Oslo er tapt
«Politiet oppsøkte Sturla Nøstvik da han var på legevakten til behandling etter ranet. De gikk rett på sak. Fra politifolkene fikk Nøstvik vite at unge menn i en ransgjeng hadde utført mange tilsvarende ran på Grünerløkka og områdene rundt de siste ukene.
- De sa at alle har krav på å føle seg trygge, men at de ikke har mulighet til å forhindre ranene. “Vi har tapt byen”, sa de. Så spurte de om jeg kunne gjette hvor mange patruljebiler de hadde ute i sentrumsgatene denne kvelden, sier Nøstvik.
⁃ De ga selv svaret, nemlig at to bilpatruljer var ute. Jeg trodde de tullet, men de sto på at det var alt de kunne tilby befolkningen i sentrumsområdene som beskyttelse, sier Nøstvik. Han legger til at han og kjæresten er blitt godt behandlet av politiet.»
Hvem ranet så Nøstvik?
Aftenposten skriver, og dette ser ut til å betegne et tidsskille i avisens nyhetsdekning:
«En nigeriansk og en gambisk mann, begge 20 år, er siktet for å ha ranet Sturla Nøstvik (36). De nekter seg skyldig. Samme modus er brukt i de andre ranene. Ofrene stoppes på gaten, og føres til et mørkt skjulested som gisler, mens deres konti tømmes. Fra Nøstviks konti fikk ranerne ut 21 000 kroner fra minibankene i 7-Eleven og Narvesen på Carl Berners plass.»
Det skulle være unødvendig, men synes påkrevet å minne om at det er Jens Stoltenberg som er ansvarlig for tilstandene her i dette landet. Han er statsminister og leder for en regjering som har flertall på Stortinget!
Les resten: Samfunnskontrakten er brutt, skrevet av advokat Knut Skjærgård
Les også: Groruddalen. Negative enkelthendelser eller et mønster?
- De sa at alle har krav på å føle seg trygge, men at de ikke har mulighet til å forhindre ranene. “Vi har tapt byen”, sa de. Så spurte de om jeg kunne gjette hvor mange patruljebiler de hadde ute i sentrumsgatene denne kvelden, sier Nøstvik.
⁃ De ga selv svaret, nemlig at to bilpatruljer var ute. Jeg trodde de tullet, men de sto på at det var alt de kunne tilby befolkningen i sentrumsområdene som beskyttelse, sier Nøstvik. Han legger til at han og kjæresten er blitt godt behandlet av politiet.»
Hvem ranet så Nøstvik?
Aftenposten skriver, og dette ser ut til å betegne et tidsskille i avisens nyhetsdekning:
«En nigeriansk og en gambisk mann, begge 20 år, er siktet for å ha ranet Sturla Nøstvik (36). De nekter seg skyldig. Samme modus er brukt i de andre ranene. Ofrene stoppes på gaten, og føres til et mørkt skjulested som gisler, mens deres konti tømmes. Fra Nøstviks konti fikk ranerne ut 21 000 kroner fra minibankene i 7-Eleven og Narvesen på Carl Berners plass.»
Det skulle være unødvendig, men synes påkrevet å minne om at det er Jens Stoltenberg som er ansvarlig for tilstandene her i dette landet. Han er statsminister og leder for en regjering som har flertall på Stortinget!
Les resten: Samfunnskontrakten er brutt, skrevet av advokat Knut Skjærgård
Les også: Groruddalen. Negative enkelthendelser eller et mønster?
Saturday, November 19, 2011
Krever rettferdig behandling av Saif al-Islam Gaddafi
Flere krever nå at den arresterte sønnen til tidligere diktator Gaddafi blir behandlet rettferdig.
Nato sier i en uttalelse at de forventer at libyske myndigheter og den Internasjonale krigsforbryterdomstolen (ICC) sørger for å ivareta Gaddafis rettssikkerhet.
Mon tro om "alle forhold" blir tillagt vekt når rettsaken kommer opp? For eksempel at Saif al-Islam Gaddafi vokste opp med en far og i et miljø der det var helt naturlig at familien hadde all makt i landet? Det var den virkeligheten som ble plantet i barna til Gaddafi helt fra de ble født. Vil det også bli tillagt vekt at de ikke hadde noe annet valgt enn å følge farens ordrer?
Jeg tviler sterkt på at slike detaljer får noen som helst betydning når Saif al-Islam Gaddafi blir stilt for retten. Så en rettferdig rettsak kan man bare glemme.
Nato sier i en uttalelse at de forventer at libyske myndigheter og den Internasjonale krigsforbryterdomstolen (ICC) sørger for å ivareta Gaddafis rettssikkerhet.
Mon tro om "alle forhold" blir tillagt vekt når rettsaken kommer opp? For eksempel at Saif al-Islam Gaddafi vokste opp med en far og i et miljø der det var helt naturlig at familien hadde all makt i landet? Det var den virkeligheten som ble plantet i barna til Gaddafi helt fra de ble født. Vil det også bli tillagt vekt at de ikke hadde noe annet valgt enn å følge farens ordrer?
Jeg tviler sterkt på at slike detaljer får noen som helst betydning når Saif al-Islam Gaddafi blir stilt for retten. Så en rettferdig rettsak kan man bare glemme.
Denslags får du aldri vite via Nrk
Hvordan tror du forholdene er i Frankrike? Egentlig? Du får aldri vite sannheten via Nrk eller øvrige norske presseorgan.
Les: Frankrike: den pinlige sannheten.
Som en leser kommenterte hos Document.no:
Breidablikks reportasjer har virkelig vært bra. Klarer Document.no å hente inn mye mer slik velskrevet informasjon fra andre enn engelskspråklige land, har de virkelig funnet seg en stor nisje i det norske mediemarkedet. Skaug fra Italia, Genius fra Tyskland, og nå Breidablikk som rapporterer fra Frankrike, glimrende! Kanskje på tide å klargjøre en ny søknad til Fritt Ord om et slikt journalistisk prosjekt?
Jeg vil tro det foregår en intenst debatt også om disse temaene i Nederland, Tyskland, Spania, Østerrike, Belgia osv...osv... Så det er enormt mye alternativ informasjon å hente inn om man får tak i flere som behersker språk og kultur og kan rapportere fra andre land enn UK og USA.
Norske journalister henter nå stort sett sin utenriksjournalistikk fra engelske og amerikanske kilder. Og ytterst sjeldent om innvandringproblematikk og multikulturell utvikling i ikke-engelskspråklige land.
Det samme gjelder norsk kulturliv; Helt obskure engelske, sosialistiske bøker blir øyeblikkelig oversatt til norsk og presentert i beste sendetid på NRK, forfatterne holder foredrag og får seminarer på Blindern og Litteraturhuset med full baluba.
Mens ikke-sosialistiske bøker som har rystet samfunnsdebatten i land som feks Tyskland (Thilo Sarazzin: Vi avskaffer oss selv), USA (Samuel Huntington - Clash of Civilizations) og i Frankrike ( Stephane Courtois - Kommunismens Svartebok) blir aldri oversatt og forblir totalt ignorert i Norge.
Les: Frankrike: den pinlige sannheten.
Som en leser kommenterte hos Document.no:
Breidablikks reportasjer har virkelig vært bra. Klarer Document.no å hente inn mye mer slik velskrevet informasjon fra andre enn engelskspråklige land, har de virkelig funnet seg en stor nisje i det norske mediemarkedet. Skaug fra Italia, Genius fra Tyskland, og nå Breidablikk som rapporterer fra Frankrike, glimrende! Kanskje på tide å klargjøre en ny søknad til Fritt Ord om et slikt journalistisk prosjekt?
Jeg vil tro det foregår en intenst debatt også om disse temaene i Nederland, Tyskland, Spania, Østerrike, Belgia osv...osv... Så det er enormt mye alternativ informasjon å hente inn om man får tak i flere som behersker språk og kultur og kan rapportere fra andre land enn UK og USA.
Norske journalister henter nå stort sett sin utenriksjournalistikk fra engelske og amerikanske kilder. Og ytterst sjeldent om innvandringproblematikk og multikulturell utvikling i ikke-engelskspråklige land.
Det samme gjelder norsk kulturliv; Helt obskure engelske, sosialistiske bøker blir øyeblikkelig oversatt til norsk og presentert i beste sendetid på NRK, forfatterne holder foredrag og får seminarer på Blindern og Litteraturhuset med full baluba.
Mens ikke-sosialistiske bøker som har rystet samfunnsdebatten i land som feks Tyskland (Thilo Sarazzin: Vi avskaffer oss selv), USA (Samuel Huntington - Clash of Civilizations) og i Frankrike ( Stephane Courtois - Kommunismens Svartebok) blir aldri oversatt og forblir totalt ignorert i Norge.
Subscribe to:
Posts (Atom)