Bor­ger­fru­en Tove Strand Ger­hard­sen

"Da Tove Strand Ger­hard­sen møtte Frø­land til debatt, før­søkte hun først å bestride hans syn. Men da det ikke førte frem, la hun seg på en annen linje: I alle hen­nes år ved Ulle­vål syke­hus hadde hun aldri hørt at hijab hadde skapt de pro­ble­mer Frø­land påpekte og var redd for.

Hva skulle Frø­land svare? Skulle han svart at hun enten gjør en dår­lig jobb eller viser en utro­lig for­sla­gen­het? Ikke lett, noen av delene. Sva­ret, «jeg aner ikke hva du snak­ker om», er avvæp­nende. Det kort­slut­ter all dis­ku­sjon, for det er ikke noe å dis­ku­tere. Alt er i sin skjøn­neste orden.

Dette var bor­ger­fru­enes frem­gangs­måte i det gamle Chris­tia­nia på 1880-tallet, over­for syfi­lis og andre kjønns­syk­dom­mer. Den bru­tale sex-virkeligheten, bor­del­lene, de pro­sti­tu­erte, syk­dom­mene var det unev­ne­lige. Man lot som ingenting.

Det er der vi er til­bake nå, i vår såkalt opp­lyste tid.
Vi har fått den samme bor­nert­het som for to århund­rer siden. Så kort varte opplysningstiden."

Les hele: – Jeg aner ikke hva du snakker om!

Og her har Tove Strand og Andreas Hompland en kronikk hvor hun møter seg selv i døren:

Dagens norske samfunn er kulturelt mangfoldig og har en sekulær karakter. Da kan det ikke være en statlig oppgave å sette tros- og livssynssamfunn i en særstilling i forhold til andre frivillige sammenslutninger.

Derfor er vi prinsipielt uenig i at staten skal føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk. Staten skal skille aktivt mellom religion og politikk og behandle troende og ikke-troende borgere likt. Den enkeltes tro og livssyn er i hovedsak et personlig anliggende, og staten skal hverken diskriminere eller favorisere livssyn gjennom lover og ordninger i vårt kulturelt mangfoldige og flerreligiøse samfunn.

Les hele: En nøytral, beskyttende tros- og livssynspolitikk

Listen over det «helt utrolige» er blitt uhyggelig lang

For en gang skyld, så er jeg (nesten) målløs. Det er faktisk med vantro, jeg observerer nok et horribelt påfunn fra de rød-grønne fantaster!

Små-pavene innen byråkrati- og diskriminerings(u)vesen med tilhørende embetsverk gir seg altså ikke. Og Arbeiderpartiet prøver seg igjen, i sin multikulturelle iver for å tekkes relativister og allehånde dekonstruksjonister som leker og eksperimenterer seg her og der. Slik rives og slites vårt land sønder; stykkevis og delt gjennom u-lovverk. Dråpe for dråpe skjer denne om-forvandling - mellom stortingsvalgene naturligvis - og implementeres «taust» via EU-forordninger, egenproduserte lov-tillegg, samt andre overnasjonale regelverk av alt for ofte udemokratisk merke.

Og det norske folk? Ja, det er igjen satt utenfor folkestyrets medbestemmelsesrett; m.a.o. den manglende demokratisk-forankrede prosess for medbestemmelse, på saksområde etter saksområde, som om vi skulle være for umyndiggjorte at regne. For - folket selv har helt tydelig intet det skulle sagt til om: Det kan synes som at det er det «store norske vi», som er blitt til det besværlige- og problematiske «utenforskapet» for deler av den selvgode maktelite. Men det «fargerike, berikende pk-gildet», ja dèt skal vi værsågod betale for, men ellers helst holde underdanig kjeft overfor dagens «enbårne sosialdemokratiske øvrighet».

Norske kulturelt-, tradisjonelt- og historisk-betingede «uniforme» verdier og koder - som er nasjonen Norge sine identitetsmarkører - må altså mer og mer gi vike for den masse-innvandrede flerkulturens påtvungne parallellsamfunn innenfor våre egne riksgrenser. Kongeriket Norges enhetlige symboler og militære kleskoder skal åpenbart fragmenteres og (snik)tilpasses, til fordel for andre lands religiøse og kulturelle tradisjoner og skikker. Alt grunnet en elitestyrt «masseinnvandrings-paradigme» av høyest tvilsom demokratisk legitimitet, da dette for nasjonen så livs-eksistensielt avgjørende spørsmål for Norge framtid ikke er lagt ut til folket for en behovsprøvet folkeavstemning. - Når man ser dagens illevarslende utvikling, så er det så man ikke tror, at noe slikt som dette har kunnet skje; når man blikker bare noen få tiår tilbake - hvor landet var en ganske så homogent, solidarisk og harmonisk velfungerende, nasjonal statsenhet.

Som Marit ironisk er inne på i en kommentar her: Dette må da være en noe forsinket aprilspøk?! Men nei, dette er dessverre ingen lattermild spøk, men ramme alvor fra politikkens «Knoll(er) og Tott(er)», som hverken har noen stor grad av tillit eller troverdighet lenger, for ikke at tale om bakkekontakt, i forhold til sitt land og folk. Har ikke de ansvarlige kaste-politikere nu forstått, at «leketiden og løpetiden» er over; at eksperimenteringens- og ignoransens tid rett og slett er forbi?!

Men en ting vet vi, og ser, tydeligere og tydeligere for hver dag som nu raskt farer forbi; det spøker stygt for denne fatale regjeringskonstellasjonen også. En slags politisk eksorsisme med en påfølgende renselses- og fornyingsprosess er påtvingende nødvendig innenfor maktens boninger. Så får vi da se om Frp (og Høyre?) klarer å ta tak i dette (også), foran skjebnevalget neste år. For listen over det «helt utrolige» er blitt uhyggelig lang under dette regimets siste «syv politisk-magre uår».

La oss få våkne opp av dette marerittet snart, for jeg synes faktisk vi har vært hjemsøkt lenge nok av disse rød-grønne vesener fra en annen (ideologisk livsfjern) planet, viss virksomhet ikke på noen måte er kompatibel med vår egen klodes krav for bærekraftighet og samholdskraft for det holdbare, - for da ikke å snakke om det stakkars hardt-prøvede lille landet Norge langt her nord. Dèt landet er rett og slett misligholdt. En ærlig og usminket kommisjonsrapport har nylig hogget dette faktum inn i stein!
-Pluto (Leserkommentar hos Document)

Dette må man vel kunne si kommer som lyn fra klar himmel. Og det tror jeg også er poenget. Regjeringen (via stråmenn) prøver seg på nytt og på nytt. Til slutt blir vi kanskje lei av å protestere? Det var vel også et grep som var viktig å få gjennomført, og bedre nå enn helt oppe i valget som p.t. fremstår som noe usikkert for de rød-røde.
-Nemesisus   (Leserkommentar hos Document)                  

Religiøse symboler på uniformer inn bakvegen

– Bruken av religiøse symboler på forsvarets uniformer ble klarert fra 1. juli i år, sier major Tor Simen Olberg, rådgiver for Feltprosten som leder Feltprestkorpset i Forsvaret.

Nrk fremstiller det naturligvis som en gladmelding. Trolig derfor stengte de raskt for leserkommentarer. Meningene til "folk flest", som endog betaler lønna til Nrk-medarbeiderne, burde ikke tillates publisert?

Har det norske folk blitt spurt om de øsnker endringer for forsvarets uniformer?

Naturligvis ikke.

Har avgjørelsen blitt forelagt Stortinget?

Naturligvis ikke.

Dette formidable bruddet innføres bakvegen - kanskje med det håp at folk stilltiende skal akseptere de nye reglene.

Som noen av leserkommentarene hos Nrk  sier:

Dette er helt på trynet... Som befal og offiser i Norske styrker så avlegger en ed for Konge, Gud og Fedreland.

For å være krystallklar... det er IKKE Allah eller afganistan en sverger til. Så hvordan en plutselig kan offisielt tillate andre religiøse symboler til uniformen er for meg helt uforståelig.

Dette er sånn jeg ser det er svik og et grovt brudd på alt som forsvaret skal stå for.

Uniformen er der for å uniformere og det er meningen at folk i uniform skal fremtre "uniformt"... dette blir helt helt helt riv ruskende galt!
-Jonas Haagen

Dette er en skandale som er tredd ned over det norske folk uten varsel. Forsvaret skal være religiøst nøytralt og uniformen skal være lik for alle. Dette kan ikke forklares på annen måte at dette er et ledd i den snikislamisering som foregår i samfunnet.

En annen ting er at hijab er en islamistenes tvangstrøye for muslimske kvinner. At et slikt symbol skal være tillatt i forsvaret vitner om total uforstand. Vi har ikke bruk for folk i forsvaret som ikke kan bruke den uniformen som alle har. Skandaløst!

Nok et eksempel på rødgrønn uforstand som vi har sett konsekvensene av når det gjelder sikkerhet og beredskap før 22.07.11.
-liberty_Norway