Fra Guds Lam til politisk korrekte forvirrede høns

Det er ikke lett for en insti­tu­sjon som Den norske kir­ken å dis­kre­di­tere seg selv mer enn den alle­rede har gjort, men det skal inn­røm­mes at den prø­ver så godt den kan.

Mon tro om det er nos­talgi over tid­li­gere tiders speider- eller KFUM-leire som gjør seg gjel­dende når prest i Kir­kens Bymi­sjon Kari Veite­berg tar ini­tia­tiv til å over­natte i Sofien­berg­par­ken for å soli­da­ri­sere med rom­folk etter at Oslo bystyre har ved­tatt uten­dørs over­nat­tings­for­bud dertilbys?

Veite­berg får sågar støtte av bis­ko­pene i Tuns­berg og Sør-Hålogaland, Riks­aasen og Jør­gen­sen. Sist­nevnte sier til Vårt Land at han

synes dette høres ut som en flott måte å vise sym­pati og soli­da­ri­tet på.

Kunne ikke de tre bare ha tatt en over­nat­tings­tur i sko­gen med noen bekjente?

Les hele: Biskopelig virkelighetsfjernhet mot nye høyder



Leserkommentarer hos Document:


Takk Christian Skaug, for Pauli Ord av det så absolutt mere salige slaget, i denne senmoderne trengselstid!

Det finnes to forskjellige verdener; den reelt virkelige og den innbilte, uvirkelige.

Disse «brave» apostoliske etterfølgere, som rundt regnet 2000 år etter Kristus helt tydelig har gått fra det å være Herrens hyrder, til å bli noe opportunt verdslig; altså fra Guds Lam til politisk korrekte forvirrede høns med ditto hjernevirksomhet for det mere sekulær-politiserte slaget. Disse siste dagers (van?)troende tilhører sistnevnte «uvirkelige verden» av kategorien pk-troende innen «Den sosialdemokratiske kirke», som nok ikke vesentlig er av dette Riket; hverken det rot-norske, folkelige – eller, den mere himmelske åndsvariant som hører Faderen til. Det er fristende å sitere de visdomsfulle ord om det hovmodige mennesket i denne kontekst: Hva gagner det vel et menneske om det «vinner den hele verden» (via retorikkens tankeløse føleri), men taper sin egen sjel (grunnet fundamental uforstand i handling)? -

«Løsningen» for disse villfarne kirkeverter og fremmedgjørende gjester forøvrig, er snublende nær det mere jordiske og jordnære element for denne «sosialdemokratisk åndsforbrødring» av praktisk (u)natur for den grenseløse velvillighet av sann tro på det utrolige: Hvorfor ikke åpne de ellers ganske så folketomme kirker for de herværende impliserte, samt ditto klerikale overskuddshjem for den mere basale og permanente hjemmekos, så kan de gjøre sitt allehånde fornødne på alle mulige måter; sammen - for en gjensidighetens evigvarende berikelse!? (Dog, må tilføyes; hinsides all verdslig-kosmisk fornuft naturligvis, men hva gjør vel dèt, når både ånd og kjød er skrøpelig nok).

Amen!?

-Pluto


Matteus 6

En Levende Bok (LB)

6 1 «Ta dere i vare! Gjør ikke de gode gjerningene offentlig, for å bli beundret, for da vil dere miste lønnen i himmelen.
2 Når du gir noe til en tigger, så rop ikke ut om det slik som hyklerne. De blåser i trompeter i synagogene og på gatene for å gjøre sine velgjerninger kjent. Jeg sier dere; de har fått all den lønn de noensinne vil få.
3 Men når du er vennlig mot noen, så vær det i det skjulte – si ikke til din venstre hånd hva den høyre gjør.
4 Din Far, som kjenner alle hemmeligheter, vil lønne deg.»

-kia60

Vi for vår del vil anbefale de kirkelig, forvirrede høns å skaffe seg litt kunnskap - for eksempel ved å se denne BBC-reportasjen om sigøynerne:

Biskopene ivaretar ikke lenger troen

Samtlige biskoper i Norge er skuffet over fredagens asyldom i Høyesterett. Flere uttaler at Norge fører en umenneskelig asylpolitikk, melder Nrk.

De får svar fra redaktør Hans Rustad i Document:

"...Når et samlet bispekollegium kaller høyesteretts avgjørelse i asylsaken om barn av foreldre som oppholder seg ulovlig i Norge, for “inhuman”, viser man tydelig at man har mistet begreper om hva som er hva: hvor grensene går mellom kirke og politikk. Da blir det som Kjetil Storvik Olsen sa et spørsmål til den enkelte hvor lenge man vil være med på ferden. Kanskje finner man seg andre kirkesamfunn som ivaretar troen og ikke ofrer den på politikkens alter.

Anti-israelsk

Den andre siden av bispekollegiets politisering er at man velger en side som blir anti-israelsk.

Dette er den andre siden av en kirke som velger politikken fremfor troen: man vender seg mot det folk som Jesus utsprang av.

For mye av protestantisk lavkirke setter for enkle likhetstegn mellom bibelske profetier og politiske hendelser.

Men den kirke som nærmer seg standpunkter som styrker den nye antisemittismen, kan ikke lenger kalle seg kristen.

Slik er Jahve og Gud en historisk Gud: at den kristendom som bidrar til de krefter som vil ødelegge Israel, har ikke lenger noe med Kristus å gjøre.

.....NRK er blitt en propagandakanal som taler mot kirkens budskap og mot Kristus og Israel i selve julehøytiden. I Søndagsavisen var det idag prost Trond Bakkevig som fikk seg til å si at forestillingen om juleevangeliet var sterkt til stede på palestinsk side, men bare svakt hos israelerne.....

....De krefter her hjemme som sterkest kritiserer “sekteriske” kristne for å lese Bibelens profetier som en fasit, unnlater selv å ta stilling til at Hamas har Sions vises protokoller i sitt charter. Eller all antisemittismen som åpent er en del av islamismens program og retorikk...."

Les hele: Nærmere