Redaktør for A-magasinet, Kjersti Løken Stavrum, har en leder til siste nummer som på en kort og presis måte formulerer hva som er i veien med det norske mediokratiet: De har mistet kontakten med den lesermassen de lever av og henvender seg til.
Den korte artikkelen: Tiden ute for “Ola” og “Kari” er nifs. De fleste vil rykke til ved en slik “dødsdom”. De vil vite at rent billedlig er tiden slett ikke ute for disse rotnorske navnen: de nyter tvert om en renessanse. Nå dukker gamle norske navn opp igjen på nyfødte. Det er en liten nasjonalistisk bølge på gang. Her får de vite av A-magasinets redaktør at det er suspekt. Det er å signalisere at man ikke tar det nye Norge inn over seg.
Les hele: Klokkene ringer, men neppe for “Ola” og “Kari”
Leserkommentarer hos Document:
Det første som slår meg når jeg leser artikler av denne typen i media er hva agendaen egentlig er? Vilket motiv har de for å undergrave alt som er norsk, av tradisjoner, historie, ja selv det å være nordmann! Våkner de opp om morgenen og tenker: Hvordan skal jeg i dag dele mitt overlegne intellekt med folket ved å skrive om forhold som jeg og de gode vennene mine er opptatt av? Hva kan jeg gjøre i dag for å promotere det multikulturelle (ikke eksplisitt nevnt i artikkelen, men man aner lusa på gangen...), hvordan skal jeg overbevise de uvitende om berikelsen vi er i ferd med å innføre til glede for urinnvånerne! Jo, jeg angriper like godt alt, selv noe så grunnleggende som norske navn! Norske navn i Norge som symbol på det gjennomsnittelig norske? Helligbrøde, vekk med det! De kan da umulig regne med støtte for dette synet av "folket", men klakkørene i MSN vil nok bli begeistret. Endelig en som tar bladet fra munnen!
Selvfølgelig dumt og bortkastet å la seg provosere, men noen ganger blir dumskapen for åpenbar så det er vanskelig å la være! Jeg er jo bare en vanlig "Ola"!
-krisla64
Kjersti Løken Stavrum har virkelig stukket fingeren i øyet på mange. Stort antall innlegg, og for Aposten litt vel mange som er fjernet av moderator.
Men for å gjenta det seg skrev på Aposten: " Det kan jo tenkes at det er Aftenposten tiden er ute for."
-Belisarius
99% av leserkommentarene er negative til artikkelen. Det er iallefall et lys i mørket. Aftenposten er et skip uten kaptein, flytende rundt på havet uten mål og mening og snur med hver bølge og hvert vindkast ettersom hvem av dem som er sterkest. Mannskapet forminskes årlig ettersom mat og drikke tar slutt og ingen port finnes som vil ta i dette skipet. Tilslutt synker det ned i dypet, for aldri å bli funnet igjen.
-HenrikHenriksen
Tybring-Gjedde hadde en kronikk i Aftenposten i går.
Her er en type kommentar som dominerte "debatten" og som til og med fikk ekstra reklame i sidefeltet:
"Det finnes slett intet oppegående ved TGs påstander eller løgner, tvert
imot.
Han er jo bunnslammdreggen til FRP.
Arbeiderpartiets
styringssvikt (16:28)"
Flere seriøse innlegg ble slettet mens denne driten fikk stå HELT til man begynte å svare med sarkasmer. Da ble disse slettet, først.
Ja, stakkars Aftenposten, de gjør så godt de kan med å vulgarisere seg selv.
-ripss
Most people want to believe rather than to know, to take for granted rather than to find out. (James Thurber)
Showing posts with label multikulturisme. Show all posts
Showing posts with label multikulturisme. Show all posts
Friday, September 7, 2012
Monday, July 2, 2012
Mer om Clemet, Aftenposten og andre multikulturister
Her er en leserkommentar hos Document om Kristin Clemet - og om regjeringsorganet Aftenposten:
Det mest slående med Kristin Clement er hennes tilsynelatende fullstendige mangel på kunnskaper om islam og pakistansk klantenkning. Ser hun ikke rundt seg heller? Jeg heller mer og mer i retning av å betrakte hennes forskjellige utspill som propaganda fra en person som tror fullt og fast på multikulturalismen. For slike hjelper ikke argumenter. I hennes tilfelle blir det som skulle vi prøve å omvende selve lederen i en religiøs sekt.
Jeg tror jeg vet bedre enn Clement hva som som ble krevet av de unge fra utkant Norge på 50 - 60 tallet som målbevisst kjempet seg frem, og etterhvert tok lederposisjoner i offentlige såvel som i private virksomheter. Ett ord dekker det meste: tilpassning. Det moralske var på plass, fundert på ordentlig oppdragelse og gode skoler. Men småsamfunnets rammer ble for snevre; dynamikken i det fellesskapet en fikk virke i krevde mer - hele tiden ble det snakk om tilpassning.
I Clements og multikulturalistenes tankeverden er det visst slik enhver får komme som en er, og like ubearbeidet som du kommer skal du i fortsettelsen få praktisere dine noter og unoter. Der nordlendinger og andre fra utkant Norge tilpasset seg fellesskapet, oppmuntres muslimer til å kreve "respekt" fra det norske fellesskap for seg og sin klan. Og fordi de er velorganiserte ser vi at muslimer med medienes hjelp har tatt seg en uforholdsmessig stor plass i offentligheten. Andre grupper innvandrere tilpasser seg og ønsker å bli norske. Muslimer kjemper mot å bli for norske.
I Aftenposten28. juni skriver en 21 årig jente svært forstandig: "Det er så trist å være en norskpakistansk jente i det samfunnet vi lever i. Man blir alltid dømt av andre for alle valgene man tar." Videre skriver hun: "... jeg er så lei av å føle alt hatet mot andre etniske grupper. At man ikke kan gifte seg med en person med en annen bakgrunn eller annen kultur. "
Så hadde jeg ventet at Aftenposten fulgte opp redaksjonelt med gjennomtenkt støtte til denne jentestemmen, som sikkert har mange lidelsesfeller. Nei, det skjer ikke. Tvert om rydder avisen - på kommentarplass - rom for en annen muslimsk pike som elsker sin hijab, og får jeg tilføye: foretrekker fortsatt undertrykkelse. At hun ved å iføre seg hijaben tydelig signaliserer til andre mennesker i fellesskapet at hun er islamist, og ikke vil ha med oss å gjøre, bryr hun seg ikke om. Hun er troende, jeg er kuffar. Slik skal det vedbli å være, slik hun tenker. Men slik tenker tydeligvis også Aftenposten og Kristin Clement, og slik har multikulturalistene tenkt siden muslimer kom til Norge. Det er visst dette de mener med begrepet integrering.
-hanslund
Mor Nille rider igjen
Det mest slående med Kristin Clement er hennes tilsynelatende fullstendige mangel på kunnskaper om islam og pakistansk klantenkning. Ser hun ikke rundt seg heller? Jeg heller mer og mer i retning av å betrakte hennes forskjellige utspill som propaganda fra en person som tror fullt og fast på multikulturalismen. For slike hjelper ikke argumenter. I hennes tilfelle blir det som skulle vi prøve å omvende selve lederen i en religiøs sekt.
Jeg tror jeg vet bedre enn Clement hva som som ble krevet av de unge fra utkant Norge på 50 - 60 tallet som målbevisst kjempet seg frem, og etterhvert tok lederposisjoner i offentlige såvel som i private virksomheter. Ett ord dekker det meste: tilpassning. Det moralske var på plass, fundert på ordentlig oppdragelse og gode skoler. Men småsamfunnets rammer ble for snevre; dynamikken i det fellesskapet en fikk virke i krevde mer - hele tiden ble det snakk om tilpassning.
I Clements og multikulturalistenes tankeverden er det visst slik enhver får komme som en er, og like ubearbeidet som du kommer skal du i fortsettelsen få praktisere dine noter og unoter. Der nordlendinger og andre fra utkant Norge tilpasset seg fellesskapet, oppmuntres muslimer til å kreve "respekt" fra det norske fellesskap for seg og sin klan. Og fordi de er velorganiserte ser vi at muslimer med medienes hjelp har tatt seg en uforholdsmessig stor plass i offentligheten. Andre grupper innvandrere tilpasser seg og ønsker å bli norske. Muslimer kjemper mot å bli for norske.
I Aftenposten28. juni skriver en 21 årig jente svært forstandig: "Det er så trist å være en norskpakistansk jente i det samfunnet vi lever i. Man blir alltid dømt av andre for alle valgene man tar." Videre skriver hun: "... jeg er så lei av å føle alt hatet mot andre etniske grupper. At man ikke kan gifte seg med en person med en annen bakgrunn eller annen kultur. "
Så hadde jeg ventet at Aftenposten fulgte opp redaksjonelt med gjennomtenkt støtte til denne jentestemmen, som sikkert har mange lidelsesfeller. Nei, det skjer ikke. Tvert om rydder avisen - på kommentarplass - rom for en annen muslimsk pike som elsker sin hijab, og får jeg tilføye: foretrekker fortsatt undertrykkelse. At hun ved å iføre seg hijaben tydelig signaliserer til andre mennesker i fellesskapet at hun er islamist, og ikke vil ha med oss å gjøre, bryr hun seg ikke om. Hun er troende, jeg er kuffar. Slik skal det vedbli å være, slik hun tenker. Men slik tenker tydeligvis også Aftenposten og Kristin Clement, og slik har multikulturalistene tenkt siden muslimer kom til Norge. Det er visst dette de mener med begrepet integrering.
-hanslund
Mor Nille rider igjen
Subscribe to:
Posts (Atom)