Kjære kreditor

Jeg har nylig mottatt ditt opphissede brev angående regningen jeg er skyldig deg. I brevet skriver du at du kan forårsake problemer for meg, siden regningen skulle vært betalt for lenge siden, og at du stiller deg uforstående til at den ikke er betalt.

Når du snakker om problemer, la meg da opplyse deg om følgende:

I 1959 kjøpte jeg et sagbruk på avbetaling. Videre kjøpte jeg i 1960 en oksekjerre og en tømmerslede, to hester, et gevær, en coltrevolver, en traktor og et par drektige svin.

I 1961 brant dessverre sagbruket ned og alt som var igjen var en haug med aske. En av hestene mine døde - den andre hesten lånte jeg ut til en idiot som lot den sulte ihjel. Etter dette meldte jeg meg inn i kirken.

I 1962 døde min far, og min bror ble hengt for hestetyveri. En omstreifende raller gjorde min datter gravid, og jeg ble nødt til å betale doktoren 1440 kroner for å hindre at bastarden ble min slektning.

I 1971 fikk en av mine sønner kusma, han måtte kastreres for å berge livet. En dag dro jeg ut på sjøen med to av mine sønner for å fiske. Der gikk båten rundt og mine to sønner druknet. Ingen av dem var den kastrerte sønnen.

I 1983 stakk min kone av med en neger. Hun lot et par svarte tvillinger være igjen som suvenir. Jeg giftet meg da med hushjelpen for å holde kostnadene nede. Hun var en kald potet. Jeg hadde problemer med å få det til å gå for henne, så jeg gikk til legen. Han rådet meg til å skape spenning når det begynte å nærme seg for henne. Dermed tok jeg med meg geværet i senga. Når jeg syntes tiden var moden, stakk jeg geværet ut av vinduet og trakk av. For å gjøre en lang historie kort: Min kone dreit i senga, jeg ble avbrutt og forfjamset, og i vanvare kom jeg til å skyte den beste kua jeg noen gang har eid.

I 1984 brant resten av mine bygninger ned og jeg begynte å drikke. Jeg sluttet ikke før jeg kun satt tilbake med en vanntett klokke og et nyreproblem. En lang tid gjorde jeg ikke noe annet enn å trekke opp klokka og springe for å pisse.

I 1985 tok jeg til fornuft og bestemte meg for å prøve på nytt. Så jeg kjøpte en korntresker og en gjødselspreder. Da dro en tropisk syklon forbi og blåste alt til helvete. Min kone slo seg sammen med en handelsreisende, min sønn tørket seg i baken med en maiskolbe full av rottegift, og så var det en jævel som skjøt testiklene av avlsoksen min.

Nå er jeg så fattig at om det hadde kostet noe å drite, hadde jeg vært nødt til å spy i stedet. Å prøve å få noen penger av meg, er som å prøve å stappe smør opp i baken på en villkatt med en strikkepinne.

Du sier du kan lage problemer for meg. Det eneste jeg kan si, min herre, er at du er hjertelig velkommen til å prøve.

(Ukjent forfatter)

Dette skjedde mens jeg slo lens

Mens jeg slo lens - det tok om lag 20 sekunder - hadde Norge økt sin formue med mer enn etthundrede-og-fjorten tusen kroner (114 160). For hvert sekund som går, renner det inn 5.708 kroner i Oljefondet.

Du kan se et taksameter som viser pengebeholdningen her: oljefondet.no

Jeg tviler på at det har gått opp for folk flest akkurat hvor stort Oljefondet er blitt:
•Gjennom Oljefondet er vi nordmenn blant de største eierne i nesten alle store selskaper i verden.
•Hver og én av oss ville fått 450.000 kroner hvis Kristin Halvorsen i et anfall av hyperliberal tiltro til enkeltmennesket delte ut pengene til det norske folk.
•Oljefondet kunne kjøpt rubbel og bit av selskaper notert på Oslo Børs som staten ikke allerede eier, og likevel sittet igjen med 300 milliarder kroner.
Per Valebrokk i e24

Hva er det som feiler Petter Stordalen?

Jeg kjøper ikke Se og Hør, så jeg aner ikke hva som står skrevet inne i bladet. Forsiden av bladet glante mot meg i kassakøen på kjøpesenteret, og den sier at Petter Stordalen bruker 9,3 millioner kroner på ferie.

Hvis det er riktig, da må det være noe galt med mannen. Da lurer jeg på hvor stort tomrommet i mannen er, siden det må hele 9,3 millioner kroner til for å holde ut.

Jeg håper virkelig at de som tjener disse pengene, har mer vett og forstand til å ta vare på penger enn det Petter Stordalen åpenbart har.

Dette har ingenting med misunnelse å gjøre. Petter Stordalen må gjerne blakke seg helt og holdent for min del. Det er bare det at jeg misliker sterkt pengesløsing, både statlig og privat sløsing.

Jeg skal i hvert fall gjøre mitt for å unngå Choice-hotellene som Petter Stordalen eier når jeg er ute og reiser. Idioti støtter jeg nemlig ikke!

Les mer om "miljøforkjemperen" Stordalens ferie og pengeforbruk i Finansavisen

Trenger du penger?

I morgen vil SV som vanlig stemme i mot lønnsøkning til stortingsrepresentantene. Men som alltid tidligere tar de likevel i mot pengene når de blir utbetalt. Hvis representantene fra SV skal ha noen som helst troverdighet, bør de gi bort disse pengene, om lag 600.000 kroner.

Så hvis du er en privatperson som har det litt trangt og trenger ekstra penger, kan du nå sende en søknad til Sosialistisk Venstreparti - email adressen deres er: post@sv.no
Det samme kan naturligvis veldedige organisasjoner gjøre.