Mye å glede seg over ved årets valg

Og det er mye å glede seg over ved årets valg: De bittesmå snublesteinene er praktisk talt utradert fra norsk politikk for denne perioden. SV er gudskjelov en av valgets store tapere, Sp og Krf likeså. Abid Q. Raja-partiet er som seg hør og bør helt ute, sammen med partiets sjarmerende leder Lars Sponheim. Det er nok det beste, for når man begynner å se brunfarge overalt og messer monomant om sin egen moralske overmenneskelighet; da er det mye som taler for at man trenger en veldig lang pause - så lang at den er for permanent å regne. Resten er også såre godt: Krf burde etter min mening ikke fått stille til politisk valg i en sekulær stat i det hele tatt, SV-klubben for spesielt interesserte burde vært et frivillig fritidsalternativ for nettopp spesielt interesserte og når det gjelder Sp kommer Arne Strands snodige kamuflasje-teori endelig til anvendelse: Sp er ikke et politisk parti - de er en lobby-organisasjon forkledd som ett.

Til gjengjeld er Arbeiderpartiet, med sin historiske vekst som regjeringsparti, valgets største vinner, og de som tror at noen stemmer på Ap fordi partiet vil føre en "raus" innvandringspolitikk må tro om igjen. Det er det stort sett bare SV og Venstre som ønsker seg, og vi så jo hvordan det gikk. Imidlertid er Aps innvandringspolitiske program strengere enn Høyres, og de har - mer enn Høyre - tatt etter flere av Frps forslag hva angår asyl- og innvandringspolitikk. Ap vokste mer enn de falt i sluttspurten, noe som tyder på at de foreslåtte asylinnstramningene, Knut Storbergets satsning på raskere utsendelse av kriminelle asylsøkere og Jan Bøhlers og Rune Gerhardsens uttalelser om internering har vært velkomne blant partiets velgere. Gårsdagens valg innebar hovedsakelig en høyredreining i norsk politikk, og kan under ingen omstendigheter tolkes som et nytt mandat til Arbeiderpartiets venstreside og deres støtter i SV. Den kongelige, venstredreide norske presse må gjerne forsøke å innbille seg selv og andre det motsatte, men Aps partimaskineri er nå en gang langt mer profesjonelt, jordnært og ansvarlig enn førstnevnte.

Norske journalister har for øvrig kledd seg så nakne hva gjelder troverdighet som det er mulig i denne omgangen, noe som heldigvis ikke varsler godt for deres yrkesmessige fremtid. Pressen lever egentlig av å selge troverdighet da de er avhengige av lesernes tillit, og det spørs vel om det er stort igjen av den i den litt over 50 prosenten av befolkningen som ikke synes at det er akseptabelt at journalister opptrer som en beruset heiagjeng på Store Stå.

Les hele Dagen derpå

Brustad bør betale Kjølls regning

Jeg ser at en del frp-bloggere oier og bærer seg over at skattebetalerne trolig må dekke den ublu regningen som disse skamløse medierådgiverne har sendt Berit Kjøll. Som jeg har kommentert hos disse bloggerne - de burde heller rette søkelyset på vanvittige honorarkrav fra advokatene og medierådgiverne.

Hvis Brustad ikke finner penger til å dekke regningen, kan hun henvende seg til SV. Som kjent mottok SVs stortingsrepresentanter tilsammen 600.000 kroner i høyere lønn som de påsto at de ikke ønsket. I nødsfall kan Brustad be om disse pengene til å dekke regningen fra medierådgiverne.

Les også: PR-bransjen synes Geelmuyden.Kieses regning til Berit Kjøll virker svært høy

Erik Solheim egner seg ikke som statsråd

Jeg har tidligere anbefalt at Stoltenberg skifter ut Erik Solheim hvis han vinner valget til høsten. Jobben som miljøvernminister er altfor viktig for en ekstremist som Solheim. Folk flest lytter ikke til mannen, de ler av ham.

I går omtalte Solheim Italia som en versting når det gjelder fattigdomsbekjempelse, og i dag slynger han ut dette til Nrk:

- Får Frp gjennomført sin miljøpolitikk kommer flere til å dø som en følge av den. Klimatrusselen er en dødelig trussel mot menneskeheten som må tas på alvor, sier miljøvernminister Erik Solheim.

Erik Solheim og hans parti, SV, liker å stikke hånda i andres lommer og forsyne seg grovt av andres penger. I Italia har folket på en demokratisk måte valgt politikere som styrer landet på en helt annen måte. Det er klart det må irritere en fanatiker som Erik Solheim.

Etter min mening egner ikke Erik Solheim seg som statsråd. En statsråd som ønsker å bli tatt på alvor, snakker ikke nedsettende om et annet europeisk land. Kun Erik Solheim og Robert Mugabe i Zimbabwe, gjør denslags.

Erik Solheim synes å være desperat - så redd for å tape valget at han ufrivillig latterliggjør både seg selv og det partiet han representerer.

Men det skal vi ikke beklage. Fortsett som du stevner frem til valget, Erik Solheim.

Erik Solheim lever i sin egen verden

Erik Solheim kaller det for sutring når Fremskrittspartiet påpeker kritikkverdige forhold:

-Det dør altfor mange i trafikken hvert år på grunn av en håpløs veistandard. Til og med statsråd Navarsete sier offentlig at det ikke kan bli stort verre.

-Det står altfor mange i sykehuskø. Køen har økt med 25.000 siden den rødgrønne regjeringen overtok.

-Det er altfor mange som står og venter på nødvendige eldreomsorgstjenester og sykehjemsplass.

-Garantisten for velferdsstaten, Nav, fungerer ikke. Folk står utenfor i kø og får ikke oppfylt rettighetene de har krav på.

-Internasjonale undersøkelser viser at kvaliteten i skolen er for dårlig.

-Arbeidsledigheten vokser.

-Vi har et offentlig forfall i den forstand at det er flere tiår på etterskudd med vedlikehold av offentlige bygninger.

-Tusenvis av pendlere kommer for sent på jobb hver eneste dag fordi togene står.

-Jenter og kvinner blir undertrykt fordi vi tillater at det i enkelte deler av vårt samfunn er akseptert å undertrykke og innskrenke grunnleggende rettigheter til jenter og kvinner blant enkelte innvandrergrupper.

-Når det gjelder kriminalitet og vold, opplever stadig flere at politiet ikke kommer når de ringer, fordi de ikke har kapasitet. Det har blitt omtrent umulig å få tak i en politimann fra klokken 16 fredag til klokken 08 mandag morgen.

Det helt åpenbart for meg at Solheim har flydd altfor mye på business class, kjørt for mye regjeringslimousin og vært i for mange ambassademottakelser til å ha fått med seg vesentlige mangler i det norske velferdssamfunnet, sier generalsekretær i Frp, Geir Almåsvold Mo.

tv2nyhetene

Solkongen Sponheim

Lars Sponheim og Venstre ønsker egentlig ikke et regjeringsskifte. Sponheim vet at uten Fremskrittspartiet som en del av den borgelige blokken, kan det umulig bli en ny borgerlig regjering. Det gir Sponheim blaffen i.

For Sponheims målsetting er kun å øke oppslutningen om Venstre fra 6 til 9 prosent. Sponheim sier at nøkkelen til Venstre-suksess ligger i å få moderne Ap-velgere til å se Venstre som et politisk alternativ.

Ja, du leste riktig, og det er tillatt å le: Sponheim inbiller seg at lille ubetydelige Venstre kan bli et politisk alternativ! nettavisen.no

Mens selvopptatte Sponheim og egoistiske Venstrevelgere kun tenker på seg selv og sitt giktbråtne parti, tenker Fremskrittspartivelgere først og fremst på landet. Vårt budskap er enkelt:

Hvis du av en eller annen grunn ikke kan tenke deg å stemme på Fremskrittspartiet, så stem heller på Arbeiderpartiet. Dess større Arbeiderpartiet blir, dess større er sjansen for at Arbeiderpartiet vil danne ny regjering uten Sosialistisk Venstreparti.

Et overordnet mål for oss alle må nemlig være å få dette skadelige partiet SV ut av regjeringskontorene!

Trenger du penger?

I morgen vil SV som vanlig stemme i mot lønnsøkning til stortingsrepresentantene. Men som alltid tidligere tar de likevel i mot pengene når de blir utbetalt. Hvis representantene fra SV skal ha noen som helst troverdighet, bør de gi bort disse pengene, om lag 600.000 kroner.

Så hvis du er en privatperson som har det litt trangt og trenger ekstra penger, kan du nå sende en søknad til Sosialistisk Venstreparti - email adressen deres er: post@sv.no
Det samme kan naturligvis veldedige organisasjoner gjøre.