Massemorderen Anders Behring Breiviks favorittkommentator, Harald Stanghelle, er ute og røler igjen. Stanghelle påstår at “ingen har maktet å gjennomskue en slik påstått psykose før tragedien var et faktum”, samtidig som han sår akkurat passe beskjedne mengder tvil om Fjordmans omtale av Breivik som “en mentalt forstyrret person”.
Om ingen gjennomskuet var kanskje ikke det så rart i og med at ABB stort sett var på rommet sitt. Men det Stanghelle behendig overser — med mindre man skal tenke den uhyrlige tanke at han ikke har satt seg inn i sakene — er at den eneste som hadde en brukbar sjanse til å se at han var gal, praktisk talt gjorde det.
Terroristen likte ikke den psykiatriske diagnosen, han ønsker å bli kjent tilregnelig. Stanghelle argumenterer også for at ABB er tilregnelig. Massemorderen er derfor trolig meget fornøyd med støtten fra sin favorittkommentator, Harald Stanghelle.
Les om Stanghelles forsøk på påvirkning i artikkelen
Stanghelle i picadorens rolle. Få med dere kommentarene om Aftenposten og Stanghelle etter artikkelen.
Showing posts with label mediene. Show all posts
Showing posts with label mediene. Show all posts
Friday, April 6, 2012
Monday, April 2, 2012
Medienes voldelige stormtropper
Høyreekstremismen er på fremmasj over hele Europa.
Du har hørt den før?
Naturligvis. Det er jo det mediene vil ha dere til å tro. Lørdag hadde noen høyreekstreme grupper demonstrasjon i Århus i Danmark. Hvor mange høyreekstreme møtte opp? 20.000? - 10.000? - 2000?
Neida, kun 200 - fra Storbritannia, Tyskland og Norge. Med andre ord, ikke akkurat en massiv bølge av høyreekstreme, som mediene ønsker å få deg til å tro finnes i Europa.
Så ble det naturligvis bråk. Fordi svartkledde venstreekstreme og voldelige islamister møtte opp til motdemonstrasjon. Volden ble startet av pøbelen tilhørende venstresiden og islamistene. Voldsutøvelse er nemlig kjennetegnet for de venstreekstreme og islamistene. De representerer "det gode", i følge mediene. Det er derfor de er å regne som medienes voldelige stormtropper.
Her er en artikkel om samspillet mellom mediene og voldsutøverne -
Voldsalliansen er farlige allierte
- og her er en god leserkommentar til den artikkelen:
"Det vi med temmelig stor sikkerhet kan anta er at det vil komme nye konfrontasjoner. Det kan se ut til at venstreekstremister og islamister får overta det offentlige rom uten at mediene protesterer."
Men mediene, som du selv sier, "... er en deltaker, selv om de later som om de kun dekker." Og ikke bare det: De sortkledde og maskerte venstreekstreme "antirasistene" er jo selv blant initiativtakere til å etablere de "høyreekstreme" som de så søker offentlig støtte til å bekjempe. - Antirasister bygde høyreekstrem organisasjon
Jeg tror hele denne politiske runddansen har en felles drivkraft og energikilde: Offentlig støtte til "frivillige organisasjoner" og, ikke minst, pressestøtten som skaper både forventning og krav om at mediene skal ha en konkret oppgave i kampen for det gode og snille samfunn, og derfor ser seg interessert i å bidra til å skape den sosiale uroen de dernest går ut for å "dekke" og "avsløre" i det gode samfunns tjeneste. Men "avslører" de noe annet enn sin egen deltakelse og rolle i dette korrupte spillet?
Bildene fra Aarhus avslører i alle fall resultatet. Dersom vi fortsetter lenge nok med å ekspandere vårt brutto nasjonalprodukt med denne formen for verdiskapning og produksjon, vil vi før eller siden med stor sannsynlighet ende der hvor Hellas og Portugal er i dag, - lenge etter at disse landene er kommet på bena igjen.
-Per A
Les hele artikkelen: Voldsalliansen er farlige allierte
Les også: Hvem er fascistene? I den artikkelen - og særlig leserkommentarene - får du se eksempler på hvordan Nrk, TV2, VG, Dagbladet, Aftenposten og andre fusker for å påvirke deg.
Du har hørt den før?
Naturligvis. Det er jo det mediene vil ha dere til å tro. Lørdag hadde noen høyreekstreme grupper demonstrasjon i Århus i Danmark. Hvor mange høyreekstreme møtte opp? 20.000? - 10.000? - 2000?
Neida, kun 200 - fra Storbritannia, Tyskland og Norge. Med andre ord, ikke akkurat en massiv bølge av høyreekstreme, som mediene ønsker å få deg til å tro finnes i Europa.
Så ble det naturligvis bråk. Fordi svartkledde venstreekstreme og voldelige islamister møtte opp til motdemonstrasjon. Volden ble startet av pøbelen tilhørende venstresiden og islamistene. Voldsutøvelse er nemlig kjennetegnet for de venstreekstreme og islamistene. De representerer "det gode", i følge mediene. Det er derfor de er å regne som medienes voldelige stormtropper.
Her er en artikkel om samspillet mellom mediene og voldsutøverne -
Voldsalliansen er farlige allierte
- og her er en god leserkommentar til den artikkelen:
"Det vi med temmelig stor sikkerhet kan anta er at det vil komme nye konfrontasjoner. Det kan se ut til at venstreekstremister og islamister får overta det offentlige rom uten at mediene protesterer."
Men mediene, som du selv sier, "... er en deltaker, selv om de later som om de kun dekker." Og ikke bare det: De sortkledde og maskerte venstreekstreme "antirasistene" er jo selv blant initiativtakere til å etablere de "høyreekstreme" som de så søker offentlig støtte til å bekjempe. - Antirasister bygde høyreekstrem organisasjon
Jeg tror hele denne politiske runddansen har en felles drivkraft og energikilde: Offentlig støtte til "frivillige organisasjoner" og, ikke minst, pressestøtten som skaper både forventning og krav om at mediene skal ha en konkret oppgave i kampen for det gode og snille samfunn, og derfor ser seg interessert i å bidra til å skape den sosiale uroen de dernest går ut for å "dekke" og "avsløre" i det gode samfunns tjeneste. Men "avslører" de noe annet enn sin egen deltakelse og rolle i dette korrupte spillet?
Bildene fra Aarhus avslører i alle fall resultatet. Dersom vi fortsetter lenge nok med å ekspandere vårt brutto nasjonalprodukt med denne formen for verdiskapning og produksjon, vil vi før eller siden med stor sannsynlighet ende der hvor Hellas og Portugal er i dag, - lenge etter at disse landene er kommet på bena igjen.
-Per A
Les hele artikkelen: Voldsalliansen er farlige allierte
Les også: Hvem er fascistene? I den artikkelen - og særlig leserkommentarene - får du se eksempler på hvordan Nrk, TV2, VG, Dagbladet, Aftenposten og andre fusker for å påvirke deg.
Wednesday, September 30, 2009
Mer om Nrks sensurering av saker i valgkampen
Det har blitt dokumentert mange eksempler på hvordan media, særlig Nrk og Aftenposten, sensurerte vekk saker i valgkampen for å berede grunnen for den regjeringen de ønsket og senere fikk.
Her er mer. Dette sa Erna Solberg i dagens Dagsnytt 18:
- Jeg synes det er veldig interessant at etter at vi i 4-5 uker hadde forsøkt å få Nrk til å snakke om helsekøer i valgkampen, så tok det to uker etter valkampen og da hadde Nrk en reportasje om helsekøene.
De tallene Nrk henviste til i sin reportasje om helsekøene ETTER valkampen, ble offentligjort så tidlig som i juli måned. Men Nrk/ARK valgte å ikke lage reportasjen før seieren var sikret for den rødgrønne regjeringen de hadde kjempet for å få.
Se Dagsnytt 18 innslaget her (07:25 inn i innslaget). Legg merke til programlederens reaksjon, som er typisk for journalister når media rettmessig blir kritisert.
-------------------------
Relevante poster:
-------------------------
Aftenposten snudde - etter valget
Dette så du ikke i Dagsrevyen
Aftenposten og Nrk får kritikk av kolleger
Dagsrevyens brønnpissing
TV2 vant over Nrk
Våre udugelige journalister
Journaliststudentene er politisk røde
Her er mer. Dette sa Erna Solberg i dagens Dagsnytt 18:
- Jeg synes det er veldig interessant at etter at vi i 4-5 uker hadde forsøkt å få Nrk til å snakke om helsekøer i valgkampen, så tok det to uker etter valkampen og da hadde Nrk en reportasje om helsekøene.
De tallene Nrk henviste til i sin reportasje om helsekøene ETTER valkampen, ble offentligjort så tidlig som i juli måned. Men Nrk/ARK valgte å ikke lage reportasjen før seieren var sikret for den rødgrønne regjeringen de hadde kjempet for å få.
Se Dagsnytt 18 innslaget her (07:25 inn i innslaget). Legg merke til programlederens reaksjon, som er typisk for journalister når media rettmessig blir kritisert.
-------------------------
Relevante poster:
-------------------------
Aftenposten snudde - etter valget
Dette så du ikke i Dagsrevyen
Aftenposten og Nrk får kritikk av kolleger
Dagsrevyens brønnpissing
TV2 vant over Nrk
Våre udugelige journalister
Journaliststudentene er politisk røde
Wednesday, September 23, 2009
Sleip taktikk for å sverte motstandere
De fleste kjenner vel utrrykket - å gå den motsatte vegen for å komme til målet. Det er mange som bruker denne taktikken på internett i dag. Man utgir seg for å tilhøre en gruppe eller et politisk parti man ønsker å sverte. Så fremsetter man hårreisende påstander som de fleste vil riste på hodet av, eller enda bedre - oppnår at leserne går til angrep på gruppen/partiet.
Jeg har sett mange slike eksempler på internett de siste månedene, særlig i kommentarfeltet på Nrks hjemmeside og i enkelte aviser. Det finnes endog noen blogger der eieren gir inntrykk av å tilhøre borgerlige partier, mens formålet er å sverte nettopp disse.
Ikke overrraskende er det Høyre og Frp som har fått gjennomgå. Folk har utgitt seg for å tilhøre Høyre eller Frp, har ytret meninger som er av en slik karakter at de fleste vil enten riste på hodet eller svare med hatske angrep på nettopp Høyre og Frp.
Det er åpenbart at det er folk på den politiske venstresiden som står bak, siden formålet er å sette borgerlige i et dårlig lys. Men det er vel kun et tidsspørsmål før folk i den borgerlige leiren begynner med det samme. Det er derfor viktig å påminne om at man skal ikke ta for god fisk alt man leser på internett, og slett ikke i kommentarfeltene til mediene.
Jeg har sett mange slike eksempler på internett de siste månedene, særlig i kommentarfeltet på Nrks hjemmeside og i enkelte aviser. Det finnes endog noen blogger der eieren gir inntrykk av å tilhøre borgerlige partier, mens formålet er å sverte nettopp disse.
Ikke overrraskende er det Høyre og Frp som har fått gjennomgå. Folk har utgitt seg for å tilhøre Høyre eller Frp, har ytret meninger som er av en slik karakter at de fleste vil enten riste på hodet eller svare med hatske angrep på nettopp Høyre og Frp.
Det er åpenbart at det er folk på den politiske venstresiden som står bak, siden formålet er å sette borgerlige i et dårlig lys. Men det er vel kun et tidsspørsmål før folk i den borgerlige leiren begynner med det samme. Det er derfor viktig å påminne om at man skal ikke ta for god fisk alt man leser på internett, og slett ikke i kommentarfeltene til mediene.
Sunday, September 13, 2009
De skamrødmer ikke – ikke ennå
Hadde jeg vært journalist, politisk kommentator eller valgforsker og møtt opp i et valglokale for å stemme, da ville jeg mest sannsynlig ha skamrødmet. Jeg tror ikke det vil være noen av disse som vil skamrødme på mandag, men forhåpentligvis vil det bli slik om noen år.
Journalister, politikere og andre er raskt på banen og sier i fra hvis de ser inhabilitet. En generell regel er at man er inhabil dersom det foreligger spesielle forhold som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet. En aktiv handling, som det å stemme, mener jeg skaper et spesielt forhold mellom den som stemmer og partiet det stemmes på. Media - som gjerne kalles den fjerde statsmakt - etablerer bånd som kan svekke dens rolle som kritiker og overvåker.
Likevel påstår journalistene at det ikke finnes noen grunn til å tvile på deres evne til å være upartiske. Alle andre, derimot, må holdes i sjakk med regler for inhabilitet.
Hvor naiv er det mulig å bli?
Faktum er at titusener allerede har mistet tiltroen til mediene. Kun 5% av publikum uttrykker stor tillit til journalistene. Undersøkelser viser også at 70% av journalistene støtter SV og Ap.
- Journaliststanden har aldri vært "rødere" enn i dag, fastslo professor Frank Aarebrot da han kommenterte målingene.
Årets valgkamp mener mange var et nytt grelt eksempel på politisk slagside i avisene og etermediene. Men det synes ikke å bekymre journalistene. De mest usmakelige tilfellene av kampanjejournalistikk så vi i Aftenposten og Nrk. De hadde bestemt seg for ”å ta” Fremskrittspartiet. Man skulle tro det hadde vært mer naturlig ”å ta” de partiene som tross alt hadde sittet med makten de siste fire årene, men det samsvarte kanskje ikke med journalistenes politiske sympatier?
Det finnes mange hederlige journalister i dette landet, la nå det være sagt. Det er derfor fullt mulig at noen av disse journalistene satt hjemme og rødmet på vegne av sine kolleger i Aftenposten og Nrk. Men det var kun Dagens Næringsliv som tok bladet fra munnen.
I USA finnes det journalister og redaktører som av prinsipp ikke stemmer ved valg. De vil verne om sin uavhengighet. Jeg tror det før eller siden vil ble slik i Norge også, men neppe før svenskene har gått foran. For Norge er på mange måter et underbruk av Sverige. Vi har sett det flere ganger: Først tar svenskene affære, og så kommer Norge diltende etter. Vi kan bare håpe at svenske journalister vil etablere praksisen - at journalister ikke stemmer ved valg. Da vil nok journalistene her i Norge omsider følge etter.
Journalister, politikere og andre er raskt på banen og sier i fra hvis de ser inhabilitet. En generell regel er at man er inhabil dersom det foreligger spesielle forhold som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet. En aktiv handling, som det å stemme, mener jeg skaper et spesielt forhold mellom den som stemmer og partiet det stemmes på. Media - som gjerne kalles den fjerde statsmakt - etablerer bånd som kan svekke dens rolle som kritiker og overvåker.
Likevel påstår journalistene at det ikke finnes noen grunn til å tvile på deres evne til å være upartiske. Alle andre, derimot, må holdes i sjakk med regler for inhabilitet.
Hvor naiv er det mulig å bli?
Faktum er at titusener allerede har mistet tiltroen til mediene. Kun 5% av publikum uttrykker stor tillit til journalistene. Undersøkelser viser også at 70% av journalistene støtter SV og Ap.
- Journaliststanden har aldri vært "rødere" enn i dag, fastslo professor Frank Aarebrot da han kommenterte målingene.
Årets valgkamp mener mange var et nytt grelt eksempel på politisk slagside i avisene og etermediene. Men det synes ikke å bekymre journalistene. De mest usmakelige tilfellene av kampanjejournalistikk så vi i Aftenposten og Nrk. De hadde bestemt seg for ”å ta” Fremskrittspartiet. Man skulle tro det hadde vært mer naturlig ”å ta” de partiene som tross alt hadde sittet med makten de siste fire årene, men det samsvarte kanskje ikke med journalistenes politiske sympatier?
Det finnes mange hederlige journalister i dette landet, la nå det være sagt. Det er derfor fullt mulig at noen av disse journalistene satt hjemme og rødmet på vegne av sine kolleger i Aftenposten og Nrk. Men det var kun Dagens Næringsliv som tok bladet fra munnen.
I USA finnes det journalister og redaktører som av prinsipp ikke stemmer ved valg. De vil verne om sin uavhengighet. Jeg tror det før eller siden vil ble slik i Norge også, men neppe før svenskene har gått foran. For Norge er på mange måter et underbruk av Sverige. Vi har sett det flere ganger: Først tar svenskene affære, og så kommer Norge diltende etter. Vi kan bare håpe at svenske journalister vil etablere praksisen - at journalister ikke stemmer ved valg. Da vil nok journalistene her i Norge omsider følge etter.
Friday, September 11, 2009
Er valgforsker Aarebrot en smart mann?
Valgforsker og professor Frank Aarebrot er uten tvil en intelligent mann. Men er han smart?
Nei, det er han overhodet ikke. Han er så lite smart at han er helt på grensen til å skulle vært tatt hånd om av Overformynderiet. Aarebrot burde vært satt under tilsyn, gjerne med et verge eller to i nærheten.
Aarebrot er nemlig forsker og valgkommentator i radio og fjernsyn, og han uttaler seg i hytt og pine til mediene. Mye av det mannen sier, er det verdt å lytte til. Det han sier, virker intelligent, fornuftig og til tider morsomt. Han slår også i alle retninger og synes å like å tråkke på noen tær - både borgerlige og sosialistiske tær. Det er fornøyelig, og det skaper inntrykk av at vi har å gjøre med en ærlig og redelig mann.
Problemet er at Aarebrot er medlem av Arbeiderpartiet. Det ødelegger for mannen.
Noen vil trolig si at det er en ærlig sak, at han i hvert fall ikke seiler under falskt flagg.
Nå er det imidlertid slik at for eksempel et medlemskap i et politisk parti vil skape et bånd mellom personen og partiet. Ved medlemsskap adopteres et sett med verdier som sine - en lojalitet og et allianseforhold etableres. Dette vil nødvendigvis farge alt denne personen sier og gjør.
Det farger også oppfatningen av personen. Det er vanskelig å stole ett hundrede prosent på valgforskeren og mediekommentatoren Aarebrot. Fordi vi kjenner til allianseforholdet mellom Aarebrot og Arbeiderpartiet. Det er derfor Fremskrittspartiets Per Sandberg i dagens utgave av Dagsavisen mer enn antyder at Frank Aarebrot og Arne Strand sine analyser av Fremskrittspartets politikk er lite troverdige.
Det viser hvor lite smart Aarebrot er. Han har skuslet bort muligheten til absolutt troverdighet til fordel for et medlemsskap i Arbeiderpartiet.
Aarebrot burde offentliggjøre at han ikke bare melder seg ut av Arbeiderpartiet, men at han også lar være å stemme på noe politisk parti fra nå av; fordi han setter uavhengighet og tillit i befolkningen i høysetet.
Videre bør Aarebrot prøve å få inn i hodene på norske journalister at heller ikke journalister bør stemme ved valg.
Men akkurat det komme neppe til å bli en enkel oppgave!
Nei, det er han overhodet ikke. Han er så lite smart at han er helt på grensen til å skulle vært tatt hånd om av Overformynderiet. Aarebrot burde vært satt under tilsyn, gjerne med et verge eller to i nærheten.
Aarebrot er nemlig forsker og valgkommentator i radio og fjernsyn, og han uttaler seg i hytt og pine til mediene. Mye av det mannen sier, er det verdt å lytte til. Det han sier, virker intelligent, fornuftig og til tider morsomt. Han slår også i alle retninger og synes å like å tråkke på noen tær - både borgerlige og sosialistiske tær. Det er fornøyelig, og det skaper inntrykk av at vi har å gjøre med en ærlig og redelig mann.
Problemet er at Aarebrot er medlem av Arbeiderpartiet. Det ødelegger for mannen.
Noen vil trolig si at det er en ærlig sak, at han i hvert fall ikke seiler under falskt flagg.
Nå er det imidlertid slik at for eksempel et medlemskap i et politisk parti vil skape et bånd mellom personen og partiet. Ved medlemsskap adopteres et sett med verdier som sine - en lojalitet og et allianseforhold etableres. Dette vil nødvendigvis farge alt denne personen sier og gjør.
Det farger også oppfatningen av personen. Det er vanskelig å stole ett hundrede prosent på valgforskeren og mediekommentatoren Aarebrot. Fordi vi kjenner til allianseforholdet mellom Aarebrot og Arbeiderpartiet. Det er derfor Fremskrittspartiets Per Sandberg i dagens utgave av Dagsavisen mer enn antyder at Frank Aarebrot og Arne Strand sine analyser av Fremskrittspartets politikk er lite troverdige.
Det viser hvor lite smart Aarebrot er. Han har skuslet bort muligheten til absolutt troverdighet til fordel for et medlemsskap i Arbeiderpartiet.
Aarebrot burde offentliggjøre at han ikke bare melder seg ut av Arbeiderpartiet, men at han også lar være å stemme på noe politisk parti fra nå av; fordi han setter uavhengighet og tillit i befolkningen i høysetet.
Videre bør Aarebrot prøve å få inn i hodene på norske journalister at heller ikke journalister bør stemme ved valg.
Men akkurat det komme neppe til å bli en enkel oppgave!
Wednesday, September 9, 2009
Redaktør med 7 grunner til å stemme Frp
Redaktør i nettportalen kommentar.no Carl Johan Berg har listet syv grunner til at han vil stemme Fremskrittspartiet i år.
Her er grunn nummber 3:
3. FAIR PLAY. Jeg synes mediene og de andre partiene - inkludert Høyre - har behandlet Frp bedritent. NRK har vært det rene propagandamaskineriet for de rød-grønne og mot Frp. Jeg reagerer på måten de tre andre borgerlige partiene har forsøkt å stigmatisere og isolere Frp på, gjennom buskagitasjon, diverse "forlik" og andre utspill. Lavmålet er likevel representert ved stortingsrepresentant Truls Wickholm (Ap) som i flere skoledebatter har kalt Frp "rasistisk" - men som i dag beklaget "hvis noen har oppfattet meg dithen at jeg mener Frp er rasistisk....".
De seks andre grunnene kan du lese her: DERFOR STEMMER JEG FRP I ÅR!
Her er grunn nummber 3:
3. FAIR PLAY. Jeg synes mediene og de andre partiene - inkludert Høyre - har behandlet Frp bedritent. NRK har vært det rene propagandamaskineriet for de rød-grønne og mot Frp. Jeg reagerer på måten de tre andre borgerlige partiene har forsøkt å stigmatisere og isolere Frp på, gjennom buskagitasjon, diverse "forlik" og andre utspill. Lavmålet er likevel representert ved stortingsrepresentant Truls Wickholm (Ap) som i flere skoledebatter har kalt Frp "rasistisk" - men som i dag beklaget "hvis noen har oppfattet meg dithen at jeg mener Frp er rasistisk....".
De seks andre grunnene kan du lese her: DERFOR STEMMER JEG FRP I ÅR!
Tuesday, April 21, 2009
Stol ikke på mediene
Her er et konkret eksempel på at man bør være skeptisk til mediene.
Pressen hevdet at Gro Harlem Brundtland hyllet Kjell Inge Røkke. I en pressemelding klargjør Gro hva som egentlig skjedde:
- Jeg var helt klar i mitt møte med pressen i dag på at jeg ikke kan eller vil kommentere den såkalte Aker-/Røkke-saken; en sak jeg ikke har vært med på å behandle, heller ikke noe av forhistorien, for jeg gikk av i 1996. Røkke er en mann jeg aldri har møtt. Da en journalist kastet ut begrepet pionér – burde jeg bare smilt og ristet på hodet. Jeg nølte, men bekreftet at Røkke har gjort en del nytt i norsk industri, skriver Brundtland i en pressemelding, og fortsetter:
- Det var en generell uttalelse, og har intet med karakteristikker og vurderinger av det som er blitt en stor sak i de siste ukene. Der ville nok jeg ha reagert på samme måte som vår regjering nå reagerer hadde det vært jeg som hadde hatt ansvaret i dag. Nå velger jeg likevel å si dette, fordi man i enkelte medier har gått så langt over streken i strid med hva jeg faktisk sa, at man fremstiller det som om at jeg har hyllet og støttet Røkke. Mer feilaktig kan det ikke være, skriver Harlem Brundtland.
Subscribe to:
Posts (Atom)