Grådige sjefer

Kåre Valebrokk sin søndagskommentar i Aftenposten er interessann. Jeg tar med siste del av kommentaren - resten kan leses her: aftenposten.no

I finanskrisens kjølvann går det over hele verden hardt utover banktoppenes eventyrlige evne til å sikre seg selv økonomiske fordeler. Hardest har det gått for seg i USA, hvor blant annet toppsjefen i Lehman Brothers, investeringsbanken som for alvor satte fart i finanskrisen, subbet med seg hundrevis av millioner før det smalt.

Her hjemme har det gått rolig for seg til tross for at Rune Bjerke, på toppen av en lønningspose på 5,7 millioner årlig, har sikret seg en pensjonsordning som folk flest bare kan drømme om. Han kan slutte når han er 60 år, og pensjonspakken frem til han fyller 80 år er verd rundt 60 millioner kroner. Også i denne saken har Dagsavisens Arne Strand klare meninger. Riktignok nevner Arne Strand ikke navn. Men ikke desto mindre går han i sin kommentar saftig ut mot finanseliten, som "mener de har skapt så store verdier for eierne at de har en moralsk rett til sine opsjoner og gullpensjoner". Knapt noen kan tro det er noen andre enn nettopp Rune Bjerke Strand sikter til. For sikkerhets skyld slutter han med følgende kraftsalve: "Dagens banktopper er ikke fremragende. De er grådige. Grådige sjefer er farlige for bankene og for samfunnet."

Jeg ser ingen grunn til å kritisere en pensjonspakke som er inngått mellom frie forhandlingsparter. Men unektelig hersker det et grovt misforhold mellom den benharde kritikk som tunge regjeringsmedlemmer rettet mot Eivind Reitens opsjoner og den øredøvende stillhet Rune Bjerkes pensjon omfattes av. Både Bjerke og Reiten arbeider i selskaper hvor staten sitter som største eier. Hvorfor denne stillhet? Er det fordi Reiten er en større skurk enn Rune Bjerke?

Eller kan det være andre grunner?

Ha en god søndag!