Her er en leserkommentar til artikkelen som det er linket til nederst:
Det Collier sier er ganske så oppsiktsvekkende. Dersom det oppstår krig i deler av mitt hjemland, har jeg altså en rett til å utnytte dette til å kreve bedre materielle levekår for meg selv og leve ut mine drømmer i Vesten, selv altså om hundre millioner av mennesker rundt om i verden har de samme materielle behov.
Når de som drar fra flyktningeleirene ikke flykter fra materiell nød eller krig (flyktningeleirene er frie og de mest basale behov dekkes), men ønsker seg et bedre liv i en kultur som er fremmed for de fleste av dem, så er jo dette en form for sterkt manglende solidaritet med de andre som blir igjen i leirene. For mens man fikk dekket de fysiske behovene i leirene, stort sett finansiert av vestlige land, så bidrar deres flukt til Europa og stjele disse ressursene over til seg selv. Ingen lommebøker er bunnløse. Heller ikke Europa som står ovenfor alvorlige økonomiske utfordringer og trolig en kommende økonomisk kollaps.
Vel, man skal ikke forvente at enkeltindivider som søker lykken skal tenke slik jeg beskriver her, men det burde i det minste våre politikere. Jeg er enig med Skaug at det kan virke som det ikke er mange voksne igjen i vår verdensdel. Alle løper de fra sitt ansvar, nekter å handle voksent eller fornekter realitetene. Dette skyldes nok i stor grad fremveksten av den nyåndelige sosialglobalistiske ideologien som baserer på utopiske ideer, men sikkert også det faktum at det er stadig yngre mennesker uten livserfaring som kommer inn i styre og stell, mens eldre mennesker med et langt liv og mye klokskap helst skal jages ut av politikken. Dette er en vestlig trend.
Alder anses i dag som en bremse eller en trussel for den videre samfunnsutviklingen, mens ung aldre betraktes som en positiv egenskap i seg selv. Man ser altså ikke mennesket for det det er, men skiller dem inn i overfladiske kategorier (ung-gammel, innfødt-innvandrer, kvinne-mann). Som et produkt av den kultur-marxistiske tenkningen, er det i vår tid om å gjøre å få så mange unge, innvandrere og kvinner inn i politikken som mulig. Da trenger man ikke kreve andre kvalifikasjoner, for det å tilhøre rett kategori (unge, innvandrere og kvinner), har man allerede de nødvendige kvalifikasjonene som trengs for politisk arbeid. Forstå det den som kan.
Les hele artikkelen:
Den normale anormaliteten
No comments:
Post a Comment