Den politiker som lar seg tvinge over på defensiven, har tapt. Carl I. Hagen forsto spillet. Journalistene fryktet og hatet ham. Siv Jensen har ikke styrken, og 22/7 knekket henne. Listhaug har gutsen. Hun er ikke redd. Kanskje det har noe med korset rundt halsen hennes å gjøre? Hele Bibelen handler om å stole på Gud og ikke bygge på sand. Den som bygger på fast grunn, frykter ikke. Listhaug har dermed et referansepunkt som mediene ikke forstår: Hun vet hvem hun tror på, og det er noe annet enn det Schibsted, NRK, Arbeiderpartiet, Human-Etisk Forbund og store deler av Den norske kirke tror på. De vet ikke lenger hva det er å tro, og er travelt opptatt av at nordmenn skal slippe inn en tro som de føler absolutt ikke vil dem vel.
Derfor blir Listhaug en fiende på mange måter. Alt det mediene ikke forstår ved henne, vil de forsøke å redusere til Donad Trump-land: ufølsomt, hardt, kynisk, egoistisk, utdatert. De vil hevde at hun forstår ingenting og er farlig for landet. Det nye landet. Det landet som de forsøker å skape....
...Hver gang Listhaug tør å si at det gamle landet var godt nok, at det representerer verdier det ikke er noen grunn til å skamme seg over, vil de steile og fråde. Slikt får man ikke si! Det er blasfemisk og krenkende. Listhaug sårer og krenker nye landsmenn. Hver debatt, hvert intervju, hver artikkel vil bli brukt til å forsøke å vaske munnen hennes...
...Kampen handler om autoriteter. Listhaug anerkjenner ikke de nye guder. De vi har, er gode nok.
Les hele artikkelen:
Tvekampen – Sylvi mot Hadia
No comments:
Post a Comment