For en gang skyld, så er jeg (nesten) målløs. Det er faktisk med vantro, jeg observerer nok et horribelt påfunn fra de rød-grønne fantaster!
Små-pavene innen byråkrati- og diskriminerings(u)vesen med tilhørende embetsverk gir seg altså ikke. Og Arbeiderpartiet prøver seg igjen, i sin multikulturelle iver for å tekkes relativister og allehånde dekonstruksjonister som leker og eksperimenterer seg her og der. Slik rives og slites vårt land sønder; stykkevis og delt gjennom u-lovverk. Dråpe for dråpe skjer denne om-forvandling - mellom stortingsvalgene naturligvis - og implementeres «taust» via EU-forordninger, egenproduserte lov-tillegg, samt andre overnasjonale regelverk av alt for ofte udemokratisk merke.
Og det norske folk? Ja, det er igjen satt utenfor folkestyrets medbestemmelsesrett; m.a.o. den manglende demokratisk-forankrede prosess for medbestemmelse, på saksområde etter saksområde, som om vi skulle være for umyndiggjorte at regne. For - folket selv har helt tydelig intet det skulle sagt til om: Det kan synes som at det er det «store norske vi», som er blitt til det besværlige- og problematiske «utenforskapet» for deler av den selvgode maktelite. Men det «fargerike, berikende pk-gildet», ja dèt skal vi værsågod betale for, men ellers helst holde underdanig kjeft overfor dagens «enbårne sosialdemokratiske øvrighet».
Norske kulturelt-, tradisjonelt- og historisk-betingede «uniforme» verdier og koder - som er nasjonen Norge sine identitetsmarkører - må altså mer og mer gi vike for den masse-innvandrede flerkulturens påtvungne parallellsamfunn innenfor våre egne riksgrenser. Kongeriket Norges enhetlige symboler og militære kleskoder skal åpenbart fragmenteres og (snik)tilpasses, til fordel for andre lands religiøse og kulturelle tradisjoner og skikker. Alt grunnet en elitestyrt «masseinnvandrings-paradigme» av høyest tvilsom demokratisk legitimitet, da dette for nasjonen så livs-eksistensielt avgjørende spørsmål for Norge framtid ikke er lagt ut til folket for en behovsprøvet folkeavstemning. - Når man ser dagens illevarslende utvikling, så er det så man ikke tror, at noe slikt som dette har kunnet skje; når man blikker bare noen få tiår tilbake - hvor landet var en ganske så homogent, solidarisk og harmonisk velfungerende, nasjonal statsenhet.
Som Marit ironisk er inne på i en kommentar her: Dette må da være en noe forsinket aprilspøk?! Men nei, dette er dessverre ingen lattermild spøk, men ramme alvor fra politikkens «Knoll(er) og Tott(er)», som hverken har noen stor grad av tillit eller troverdighet lenger, for ikke at tale om bakkekontakt, i forhold til sitt land og folk. Har ikke de ansvarlige kaste-politikere nu forstått, at «leketiden og løpetiden» er over; at eksperimenteringens- og ignoransens tid rett og slett er forbi?!
Men en ting vet vi, og ser, tydeligere og tydeligere for hver dag som nu raskt farer forbi; det spøker stygt for denne fatale regjeringskonstellasjonen også. En slags politisk eksorsisme med en påfølgende renselses- og fornyingsprosess er påtvingende nødvendig innenfor maktens boninger. Så får vi da se om Frp (og Høyre?) klarer å ta tak i dette (også), foran skjebnevalget neste år. For listen over det «helt utrolige» er blitt uhyggelig lang under dette regimets siste «syv politisk-magre uår».
La oss få våkne opp av dette marerittet snart, for jeg synes faktisk vi har vært hjemsøkt lenge nok av disse rød-grønne vesener fra en annen (ideologisk livsfjern) planet, viss virksomhet ikke på noen måte er kompatibel med vår egen klodes krav for bærekraftighet og samholdskraft for det holdbare, - for da ikke å snakke om det stakkars hardt-prøvede lille landet Norge langt her nord. Dèt landet er rett og slett misligholdt. En ærlig og usminket kommisjonsrapport har nylig hogget dette faktum inn i stein!
-Pluto (Leserkommentar hos Document)
Dette må man vel kunne si kommer som lyn fra klar himmel. Og det tror jeg også er poenget. Regjeringen (via stråmenn) prøver seg på nytt og på nytt. Til slutt blir vi kanskje lei av å protestere? Det var vel også et grep som var viktig å få gjennomført, og bedre nå enn helt oppe i valget som p.t. fremstår som noe usikkert for de rød-røde.
-Nemesisus (Leserkommentar hos Document)
