Mye er snudd helt på hodet

Man lever i merkelige tider… når det er Pål Stei­gan – og ikke f.eks. Kris­tin Cle­met – som lyder for­nuf­tig, site­rer Toc­que­ville og frem­står med et demo­kra­tisk, sågar kon­ser­va­tivt, sinnelag, skriver Document.

Her er en leserkommentar hos Document, forfattet av signaturen Pluto:

JA, MAN LEVER I EN MERKELIG TID på mange måter; alt det man før trodde var rett og riktig gjennom generasjoners liv, lære og hevdvunnede tradisjoner, er i dag snudd helt på hodet. Dette har vært en gradvis utvikling, slik at folk flest ikke skulle merke det hele så raskt. Og de tidlig våkne som virkelig så hvor det bar; de ble raskt tystet – den gang; før internett gav oss både pusten og det politiske gangsynet som allemannseie. Pål Steigan har skrevet en virkelig god artikkel, som fortjener å leses av mange. Jeg vil komme med noen betraktninger angående dette faktum; at polene blir klarere, at den folkelige motstand synes å sementere seg, og at valget i Sveits er blitt en øyeåpner i denne forbindelse som kan konsolidere motkreftene i en forhåpentligvis framtidig felles front av samforstand, for enighet gjør sterk (mens splittet er vi svake). «De» og «oss» har fått en både en fornyet og forsterket aktualitet; for aldri har vel maktens stadig mere selvbestaltede utøvere og store deler av folket stått fjernere fra hverandre i etterkrigstiden, enn tilfellet er i dag. -

«Galskapen» bruker man folkelig å kalle det Europa over; dette folkefiendtlige fenomenet, når de vanstyrende EU-potentater og deres servile haleheng av vestlig-teknokratiske eliter bevisstløst og/eller opportunt dilter med og overstyrer folkeviljen og nedprioriterer sine egne nasjoners suverenitet, stabilitet og velferd, som om det ikke fantes noen selvstendige nasjoner og folk i Europa lenger i deres indoktrinerte globalreligiøse hjerner. Men dette merkelige og nærmest naturstridige fenomen får andre til å samles, som langt på vei før nærmest var en utenkelighet?! Kan nasjonalkonservative opposisjonspartier og venstre-nasjonalstatlige opposisjonelle komme hverandre i møte for en felles front mot globalistene? Dèt ville kunne bli noe helt nytt og slagferdig allianse av samforståelse. For EU-føderalismen må bekjempes, om vi skal kunne overleve som nasjon og folk, dèt har vi nå etter Sveitsernes heroiske demokrati-kamp fått erfart til fulle! -

For denne merkelige tidsepoke vi nu gjennomlever, bør da avstedkomme det som da ikke er så merkelig ved det merkelige; at alle gode krefter samles for å slå tilbake angrepet på våre nasjoner, vår uavhengighet og våre nasjonalstatlige konstitusjonelle rettigheter. Sveits har vist oss at det nytter! Sveits; verdens mest demokratiske land, verdens mest velordnede land, og verdens mest uavhengige land - har vist veien, som alle sanne europeere må gå. Og EU-monstret har avslørt seg selv ytterligere. Det er direkte kvalmende og vemmelig å se hvilken forakt disse koryféer av noen kommissær-pamper har for det europeiske folk generelt, og for folkeviljen spesielt. Men ikke bare EU-trollet: Store deler av de vest-europeiske konsensus-partiene, den finansielle elite og media har vært skremmende totalitært samstemte i sin kritikk vedrørende det faktum at selveste Demokratiet fungerte i Sveits. Dette betyr konkret og reelt; at folket ikke lenger kan stole på dagens gjennom-internasjonaliserte makthavere og deres klakører innen media og finans, som mere og mere er preget av den ideologiserte multikulturelle doktrine og den grenseløse globalismens frie flyt!

Denne «frie flyt» av absolutt alt som beveges kan, strider mot enhver natur og dennes naturgitte orden for det livsfunksjonelle, det strider mot enhver logisk tanke for det rasjonelt balanserte og bærekraftige, og sist men ikke minst, det strider mot enhver form for sunn fornuft hva gjelder normer og grensesetting, sikkerhet og forutsigbarhet - om man da ikke vil ha kaos og anarki, hvor enhver er overlatt til seg selv og prisgitt de internasjonale markedskreftenes frie spill i et rotløst, kriminalisert, fremmedgjort og identitetsløst Europa hvor «kulturen» består i å danse rundt gullkalven og hvor multikulturalismens dogme er den nye materialistiske «religion». Dette er det, som det hele handler om! Valget er i denne kontekst enkelt: Folkenes egenart, deres kulturelle frihet og nasjonale uavhengighet, samt territoriell kontroll og eierskap til egne energiressurser og en mest mulig selvforsørgende matproduksjon - eller global tvang og diktat fra et ansiktsløst iskaldt politi-statlig føderalt byråkrat-system, hvor materialismen har erstattet vår europeiske sjel og identitet, og hvor Folkestyret er en saga blott, da det selvfølgelig ingen nasjonal funksjon lenger har, siden teknokrativeldets overformynderi bestyrer det globale hegemoni. -

SÅ: Ja, det er flott, Christian Skaug, at Document videreformidler Pål Steigan sin ypperlige artikkel om folkesuvereniteten og den nye føydale kosmopolitiske elite. Tilfellet Sveits har vist oss grundig og lærerikt, at EU-ekstremistene ikke er interessert i folket, i nasjonen, eller demokrati-forståelsen; hvor Folkestyret representerer den absolutte grunnleggende livs-sivilisasjonens dyrebare arv, manifestert gjennom våre grunnlovfestede rettighets-idéer, for at mennesket på et fritt og selvstendig grunnlag skal kunne være medvirkende og direkte delaktige i samfunnsprosessen i sine egne territoriale nærområder. Kampen står derfor mellom det global-imperiale hegemoniet representert via EU, og den nasjonalstatlige uavhengighet og folkelig selvstendighet, representert ved det europeiske folk og deres patriotiske partier. EU-valget i mai er neste korsvei, på denne frigjøringens vei. -

Jeg deler signaturene Wiwaro og Arcil sine ord her i kommentarfeltet. Både Pål Steigan og den utrøttelige Jan Hårstad (som før skrev på Document, og nå Verdidebatt.no) tilhører da også det som langt på vei kan kalles den klassisk-genuine venstreside hvor kapitalisme- og globalisme-kritikk hører naturlig med når man skal forsvare folkelige og nasjonale rettigheter. Disse to herrers posisjon av i dag er interessant, og jeg leser deres analyser og betraktninger med glede. Det er også symptomatisk for denne varg-tid hvor «bror står mot bror», at hverken Hårstad eller Steigan får inn noen innlegg i Klassekampen. - Dagens politisk korrekte «venstreside» er egentlig at betrakte som global-liberalister som er i symbiose med de markeds-liberale EU-globalister. Fellesbetegnelsen går under begrepet «sosialdemokrati», og hvor konsensuspartiene på den høyre-liberale flanke deler deres begeistring for det grenseløse utopia. -

I det jordnære naturlandet Sveits, så er også miljøpartiet i mot masseinnvandringen ut i fra et overbefolknings- og ressurs-perspektiv, dèt er det også verdt at merke seg! Det nasjonal-konservative folkepartiet hadde også grønne verdier med i bildet når man satte i gang sin kampanje mot EU-innvandringen, men media er naturligvis ikke interessert i slike sannheter heller, så derfor forties det som ikke passer inn den «medie-globale oppdragelse». Her under kan man studere dette nærmere i en valgkampavis fra det nasjonal-konservative Sveitsisk Folkeparti (SVP) i forbindelse med valget som var:

«Infobrosjyre fra Folkeinitiativet mot masseinnvandring»;

http://www.kulturverk.com/wp-c...

Miljø, natur og kultur-portalen «Kulturverk» skriver om valget i Sveits;

http://www.kulturverk.com/2014...

Portalen «Snaphanen» dokumenterer lovforslagspunktene som Folkeinitiativet i Sveits omhandlet;

http://snaphanen.dk/2014/02/09...

Samt; Historiker og kommunikasjonsrådgiver Mikael Jalving sin humoristisk, bitende og treffende kommentar om valget i Sveits, som Document har gjengitt her;

http://www.document.no/2014/02...

- Pluto

Det sveitserne viser

At det lille fjellandet med så mange gjøkur går og stemmer uten taktisk vegring, er en tributt til Europas demokratiske frihet, det er grunn til å juble over. Det er fristende å si, det eneste gjenværende virkelige demokrati i verden. Ikke minst stiller det Norge med husmannsordningen EØS riktig i skammekroken. Norges myndigheter har med denne politiske overstyring satt seg i samme underdog-situasjon som vi var de siste generasjoner under det danske eneveldet, og intet mindre. Og, om det går som forventet, nemlig at sveitserne setter ned foten for masseinnvandring, vil det få sine virkninger, også i Norge. Det vil bli forsøkt bagatellisert ved å karakterisere sveitserne som Europas bakstrevere, men mange vil heller se handlekraften deres som et befriende eksempel overfor den utbredte ortodoksi, at masseinnvandring er så bra. Da skal alle problemer bare vente, til alt har gått seg til over tid. Denne holdningen burde vi forstå, er en ideologisk laissez faire ideologi, som Sveits nå setter seg opp imot, og dette er den største vinningen med denne avstemningen, uansett resultat.

Men det sveitserne viser, er at de motsatt den utbredte laissez faire holdning innen EU, tar inn over seg at problemene aldri løses av seg selv, men tvert imot medfører uløselige sosiale og økonomiske problemer for samfunnet selv - ikke for politikerne, og ikke for bedrifter og finansliv! - men for det sivile samfunnet og dets overlevelse, fordi segregering aldri betyr noe annet enn negativ tilførsel av byrdefullt daukjøtt for et virksomt og vel foredlet fellesskap, som alle de europeiske samfunn inntil nylig har vært. Men innvandringsmarerittet har bare så vidt begynt, og problemløsningen var ikke engang overtenkt, men blir i dag i stedet med stadig større anstrengelser forsøkt ignorert eller fortrengt. Det er den enkle sannhet, som stadig flere forstår, og sveitserne har tatt konsekvensen av. Galskapen med masseinnvandring vil komme til å velte hele det europeiske samlingsprosjektet mer enn noe annet, og utvilsomt bety slutten på EU som vi har kjent det til nå. Det er bare et tidsspørsmål før flere vil følge sveitsernes eksempel, det ser vi jo nå i en rekke land.

Etter sveitsernes avstemning, vil ventelig vi i Norge framstå ennå mer overstyrt og tilsidesatt i forhold til de frihetsidealer som skulle gjelde under vårt 200års jubileum for grunnloven. Dernest vil det bli enklere å ta til orde for en folkeavstemning om EØS her i landet. Og et sveitsisk nei vil også kunne danne opptakt til et opprør mot dagens partisystem i Norge, som ikke tjener landets interesser, fordi aritmetikken i systemet er helt ute av takt med folkeviljen, som det har vist seg gang på gang spesielt i EU og EØS-spørsmålet. Kanskje det konstitusjonelle grunnlag, parlamentarisme contra et mer direkte valgt system, som i Sveits, bør komme på dagsorden for alvor i kjølvannet av 2014 som jubileumsår, og ikke innføringen av en rekke individuelle rettigheter i grunnloven. Vi trenger mer enn noen gang et politisk parti som vil videreføre den norske EU-motstanden, og ta fram de kjerneverdier som lå til grunn for den. Det må handle om å gjøre negativ protest om til positivt virkende kapital for et framvoksende kvalitetssamfunn, som skal bli utviklet slik vi ønsker som et framtidsmål, og ikke bare tilpasser seg abstrakte og virkelighetsfjerne visjoner om "multikulturalitet" som globalt tusenårsrike, som egentlig er en ond drøm som fascisten Mussolini på 30-tallet malte plakater om: Middelhavet som felles innhav i et romersk imperium. Fra dette lunkne havets sørlige bredder har vi nå registerert nok symptomer til å se hulheten i det bigotte "inkluderingsprosjektet".

Som dessuten ikke bare skal være et "påslagssamfunn" inn i de automatiske forlengelsers absurditeter, der eliten bare tenker økonomisk vekst og frihandel, men i stedet bevisst skal bygge seg en balansert blandingsøkonomi og en differensiert næringsstruktur. Målet må være, ikke å oppfylle en ideologisk drøm, men å imøtekomme befolkningens eget sysselsettings- utdannings- og rekreative behov i første rekke, og dernest gir en rimelig god avkastning for innsatsen. Vil Norge hjelpe andre land i verden har vi nok kapital til å gjøre realinvesteringer som gir samfunnsmessig og menneskelig utbytte, og ikke bare blåse opp en allerede altfor oppblåst og sprekkferdig finanskapital, som blir det første som møter veggen når EU-prosjektet ramler sammen.

Problemet med den norske "modellen" - som snarere har blitt en kopi uten tydelig konturer, som gjelder over alt så lenge bestikkelsene er rikelige nok fra markedskreftene - er at den ikke er målstyrt ut fra noe fellesskapet har foresatt seg, men at vi i stedet lot oss forsyne med en politisk elite som selv ikke tar utfordringer eller løser problemer, men lar seg trekke etter snipp og slips rakt i svansen på de mest sexy primadonnaer av overnasjonalt format, enten de kan hete Conventionas eller Tracitacia .... Bare se på Børge Brende hvordan han har kommet til å se ut etter noen års læretid i FN-systemet; ikke kan han lenger tenke en sjølstendig ny tanke, og ikke ble han noe gifteemne brukbart for gode familier! Vi kunne like godt ansatt en robot til å lede det utenrikske kammers, og satt en automatisk telefonsvarer der med rett henvisning etter henvendelsens karakter: forsvarspolitikk, "01 Washington DC", europeiske saker "02 Brussel", utenriksministeren "03 pt i Midt Østen".

Har sveitserne derved greid å forsyne den vestlige verden med noen nye idealer, så husk at det er første gang på lenge! Det utfordrer Norge mer enn NOE annet land i Europa, men blir det bare oljeprisen som avgjør om vi tar opp den handsken?

-wiwaro

Ovenstående er en leserkommentar til artikkelen: 

Sveitserne stemmer over masseinnvandring

Dag­bla­dets med­ar­bei­dere er «vakt­bik­kjer med rabies»

Kan det sies bedre og mer treffende? Det var Nett­avi­sens Elin Ørja­sæ­ter som skrev det om Dagbladets motbydelige og løgnaktige kampanje mot ambulansekjører Erik Schjen­ken og arbeids­kol­le­gaen hans. 

Dag­bla­dets anke mot Oslo ting­retts dom i Schjenken-saken behand­les i disse dager og omtales her av NINA HJERPSET-ØSTLIE hos Document. 

Les hele artikkelen her: 

Om å gjenspeile det man selv har skapt

Les også en god kronikk om saken  hos fagbladet Journalisten:

Et psykologisk overfall

Aftenpostens usmakelige hykleri

Aftenposten er det røde borgerskapets avis. Ingen avis er større tilhenger av multikultur og islams innflytelse i Norge enn Aftenposten. 

Nå har avisen funnet ut at Norge bør foreta en ny tilpassning til muslimene - vi bør slutte å spise svinekjøtt!

Det er her Aften­pos­ten kom­mer inn og lat­ter­lig­gjør Sylvi List­haug og svinespiserne. Listhaug og kjøtt­bran­sjen har ikke skjønt noen ting, hev­des det. De føl­ger ikke med tiden.

Jo takk, vi har skjønt mer enn nok. Vi har skjønt at det røde bor­ger­ska­pet er mer arro­gant enn det blå noen gang var.

Aften­pos­ten snak­ker for­ak­te­lig om dem som sav­ner gri­sen, og mener at det er tidens gang at svi­net for­svin­ner. Er det dét?

Aften­pos­tens leder illust­re­rer at dette ikke hand­ler om gri­sen. Den opp­blåste, pom­pøse sti­len bekref­ter det. Aften­pos­ten greier kon­se­kvent å unngå å nevne hva dette hand­ler om.

Det er  redaktør Hans Rustad hos Document som - nok en gang - tar et nødvendig oppgjør med Aftenpostens hykleri og forsøk på å undergrave norske matvaner og kultur.

Aften­pos­ten later som om dette kun hand­ler om mat­va­ner. Men det hand­ler selv­føl­ge­lig om noe langt mer. Folk er ikke dumme. Mat er ingen baga­tell. Ved å inn­ordne seg mus­li­mers mat­va­ner sig­na­li­se­rer man at man kjø­per deres syn på ren­het. Dette er begre­per som er helt frem­mede for norsk kul­tur. Denne type ren­het er reli­giøst basert, og del av sha­ria. Aften­pos­ten stil­ler seg bak, men insis­te­rer på at det kun hand­ler om nye matvaner.

Det er et hyk­leri og makt­språk uten like. Aften­pos­ten er blant avi­sene som har fille­ris­tet FrP-politikere som har snak­ket om sni­kis­la­mi­se­ring. Her går man inn for isla­mi­se­ring for åpen scene, men insis­te­rer på å kalle det noe annet. I neste omgang vil avi­sen fort­satt sette Chris­tian Tybring-Gjedde og andre i gape­stok­ken og pryle dem ettertrykkelig.

Hvor dumme tror de egent­lig at folk er?

Les hele artikkelen hos Document: Grisen som frihetssymbol


Leserkommentarer hos Document:

Det har åpenbart skjedd noe med Aftenposten etter skifte av sjefredaktør. Noen har tydeligvis påtatt seg rollen i Aftenposten som forsvarer for alt muslimsk - altså omgjøre landets hittil viktigste papiravis til å bli et islamsk propagandasenter overfor etniske nordmenn. For det går ikke en dag uten at avisens redaktører og journalister går i strid for muslimer og islam - mot alt som er eller smaker av norsk.

Det er noe manisk over anstrengelsene når avisen på lederplass gjør narr av vår landbruksminister for at hun forsvarer hevdvunne, norske matvaner og en norsk landbruksnæring som er av betydelig omfang.

Jeg lurer på om det kan være gamleredaktøren - Hilde Haugsgjerd - i fri posisjon - som her er gitt anledning til å følge sitt hjertes lyst? Det kan bli tungt å nå målet. Det er konservative muslimers krav avisen målbærer, ikke muslimer som ønsker assimiliering. Det er de sistnevnte Aftenposten burde interessere seg for, islamistene burde avisen bidra til å isolere.

Vi er mange som misliker avisens linje. Landbruksnæringen er heller ikke å spøke med. Og det alvorligste er selvfølgelig at motsetningene mellom oss og muslimene helt unødvendig blir ytterligere skjerpet slik avisen turer frem.

-hanslund

Jeg liker ikke Aftenposten.

Derfor skal ingen få lese Aftenposten.

q.e.d. (Aftenpostlogikk)

-Lucifer451

Uff, det neste blir vel at jeg må drikke alkoholfritt øl, eller "halal-liter".

-Storbondemongoen


Vi har da diskrimineringslover, bruke PK-regimets lover etter deres ånd og ikke slik de praktiseres.

-Edvin Vik