Kjære statsminister Stoltenberg. (Nåja, ikke ta ”kjære” så altfor bokstavelig, for jeg er ikke akkurat hoppende glad for å ha en sosialdemokratisk statsminister).
Det er jo blitt så populært med bekymringsmeldinger. Jeg aner ikke hvem som fant det opp, men det må ha vært noen med interesse for det totalitære. Du vet, overvåking, sladring, angiveri – ord som ikke klinger så godt i ørene hos de fleste av oss. Derfor var bruken av ordet ”bekymringsmelding” ganske smart, selv om svineriet er det samme.
Så her skal du få den første bekymringsmeldingen fra meg, Stoltenberg.
Det gjelder først og fremst Sosialistisk Venstreparti. At du fikk dem med deg slik at Ap på ny kunne komme seg inn i regjeringsbygningene, kan forstås. Det som bekymrer meg, er at du åpenbart planlegger å gå til nytt valg med dette partiet på slep. Er virkelig det så smart, Stoltenberg? Etter min mening ødelegger SV ditt gode navn og rykte, og så lenge det partiet har regjeringsmakt sammen med deg, vil folk som ellers….muligens….ville ha stemt på Ap, holde seg langt unna.
Da jeg var ung, var jeg utrolig dum. Jeg hadde de rareste meninger og holdninger – og tenk det, hedda, jeg stemte på Sosialistisk Venstreparti! Jeg gikk rundt med skinnjakke og skulderveske, langt uflidd hår og SV-merker klistret på både her og der. Lille, forvirrede meg (selv om jeg var 18-19 år) foraktet autoriteter - særlig politiet og det militære. Rikfolk syntes jeg var motbydelige, selv om jeg innerst inne visste at jeg gladelig ville tatt i mot om noen hadde gitt meg en million eller to. Skulle det ha skjedd, vær da sikker på at jeg hadde maktet å overbevise meg selv om at det var min rett, at jeg hadde hatt krav på disse pengene. Storkjefta og aggressiv som jeg var, spydde jeg ut mitt budskap om solidaritet med alle i hele verden. Dess lenger unna, dess sterkere var solidariteten. Det komiske var at jeg var ufordragelig mot folk rundt meg, men var vennligheten som ”elsket” alle de jeg aldri hadde møtt eller kunne se.
Jeg tar det som en selvfølge at du fortsatt leser, Stoltenberg (jeg har sendt linken til dette innlegget til kontoret ditt, så du slipper ikke unna). Hvis du tror jeg var spesiell, et slags SV-unntak, da tar du nok feil. Mine ”kammerater” i SV var likedan. De hadde de samme meningene og holdningene som meg. De har fortsatt de samme meningene og holdningene!
Nå er det heldigvis slik at de aller fleste mennesker modnes – vi utvikler oss, blir rett og slett voksne. Det skjedde heldigvis også med meg. Tåka lettet, for å si det slik – og da det skjedde, var SV historie for meg. I dag gremmes jeg med tanke på min flørt med Sosialistisk Venstreparti!
Stoltenberg – du skjønner kanskje hvor jeg vil hen: Disse som du har dratt med deg inn i regjeringen befinner seg fortsatt i tåkeheimen. Jeg er overbevisst om at du vet det. Majoriteten av det norske folk vet det. Media bringer oss nesten ukentlig de merkeligste utsagn og utspill fra det partiet du har tatt inn i varmen. Vi rister på hodet, noen ganger ler vi, men som oftest føler vi medynk med voksne mennesker som står på stedet hvil, som viser at de ikke utvikler seg.
Bekymret som jeg er, spør jeg igjen: Vil du virkelig gå til nytt valg med Sosialistisk Venstreparti på slep?
Tenk deg godt om, mann!
No comments:
Post a Comment