"Da Tove Strand Gerhardsen møtte Frøland til debatt, førsøkte hun først å bestride hans syn. Men da det ikke førte frem, la hun seg på en annen linje: I alle hennes år ved Ullevål sykehus hadde hun aldri hørt at hijab hadde skapt de problemer Frøland påpekte og var redd for.
Hva skulle Frøland svare? Skulle han svart at hun enten gjør en dårlig jobb eller viser en utrolig forslagenhet? Ikke lett, noen av delene. Svaret, «jeg aner ikke hva du snakker om», er avvæpnende. Det kortslutter all diskusjon, for det er ikke noe å diskutere. Alt er i sin skjønneste orden.
Dette var borgerfruenes fremgangsmåte i det gamle Christiania på 1880-tallet, overfor syfilis og andre kjønnssykdommer. Den brutale sex-virkeligheten, bordellene, de prostituerte, sykdommene var det unevnelige. Man lot som ingenting.
Det er der vi er tilbake nå, i vår såkalt opplyste tid.
Vi har fått den samme bornerthet som for to århundrer siden. Så kort varte opplysningstiden."
Les hele: – Jeg aner ikke hva du snakker om!
Og her har Tove Strand og Andreas Hompland en kronikk hvor hun møter seg selv i døren:
Dagens norske samfunn er kulturelt mangfoldig og har en sekulær karakter. Da kan det ikke være en statlig oppgave å sette tros- og livssynssamfunn i en særstilling i forhold til andre frivillige sammenslutninger.
Derfor er vi prinsipielt uenig i at staten skal føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikk. Staten skal skille aktivt mellom religion og politikk og behandle troende og ikke-troende borgere likt. Den enkeltes tro og livssyn er i hovedsak et personlig anliggende, og staten skal hverken diskriminere eller favorisere livssyn gjennom lover og ordninger i vårt kulturelt mangfoldige og flerreligiøse samfunn.
Les hele: En nøytral, beskyttende tros- og livssynspolitikk
