Årlig legges det ut rundt 120.000 dokumenter knyttet til mange tusen adresser og byggesaker. Her kan alle lese naboers rasende protester, studere reguleringsforslag for hele bystrøk, sjekke om Brann- og redningsetaten har innsigelser på brannsikkerheten i et bygg eller om butikken på hjørnet har søkt om å sette opp det store reklameseilet, skriver Oslo By.
Klikk på linken nedenfor for å søke:
Saksinnsyn for plan- og byggesaker i Oslo kommune
Friday, December 27, 2013
Det syke Sverige
Frias helt för gruppvåldtäkt i skogen - Fria Tider http://t.co/GHs4Dz8iFC Det nya mångkulturella Sverige levererar. #svpol #dkpol #politikk
— Christian Heidegger (@DIF117) December 27, 2013
Thursday, December 26, 2013
The Swedish hippie Cecilia Malmström
"....do you know who is in charge of immigration of our countries today? There is a European commissioner called Mrs Malmstrøm, the hippie from Sweden. Mrs Malmstrøm, nobody knows her, nobody elected her, she is a high paid bureaucrat from Brussels and she tells us what to do..."
Listen to Gert Wilders speech.
Listen to Gert Wilders speech.
Friday, December 20, 2013
Stasi-avisen Aftonbladet i Sverige
#svpol Ett tack till min hustru som tre gånger lyckades avvärja Aftonbladets försök att intränga i vårt hem. Hustru kände sig hotad av AB.
— Stellan Bojerud (@Betongbojan) December 13, 2013
Stasi-avisen Aftonbladet er delvis eid av norske Schibsted. LO-mafiaen i Sverige eier resten av den ekstremistiske avisen.
Nå fjerner Galehuset Sverige kunstverk, også
Kunstverket er av 1700-talsmaleren Georg Engelhard Schröders - det har hengt i gjestematsalen i det svenske Riksdagshuset (det svenske stortinget) i 30 år. Nå fjernes det. Årsaken er denne:
– Man måste ju tänka på de utländska gästerna, speciellt de från muslimska länder.
Ja, du leste riktig - svenskene ikke bare sensurerer i avisene, bøker, radio og fjernsyn - nå skal også kunsten til pers.
Thursday, December 19, 2013
Det dere ikke får vite av Dagsrevyen
Du som sitter og koper foran fjernsynet hver kveld og har Dagsrevyen som din kilde til nyheter, tror kanskje at du får full informasjon om verden du lever i.
Så feil, så feil.
For noen uker siden fortalte jeg en eldre dame, som har Nrk og Dagsrevyen som kilde til informasjon, om hva som skjer i Sverige. Til å begynne med nektet hun å tro at jeg snakket sant. At Sverige invaderes av flyktninger fra blant annet Syra, hadde hun aldri hørt. Heller ikke at kriminaliteten er skyhøy i nabolandet vårt. Hun (og dere andre som kaster bort tiden på kun Nrk og Dagsrevyen) vil heller ikke få vite for eksempel dette:
DET NYE SVERIGE: Författeren og kulturskribenten Mattias Hagberg beskriver i en aktuell artikkel den grove gjengkriminaliteten i Göteborg og hevder at byen deles upp i adskildte verdener. Han gir et skremmende bilde av hvordan kriminelle gjenger i større og større grad tar makten i forstedene til Gøteborg, hvordan mennesker i byen skremmes fra å snakke med politiet og hvordan et samholdsklima mellom kriminelle, preget av taushet og frykt, brer om seg.
Så feil, så feil.
For noen uker siden fortalte jeg en eldre dame, som har Nrk og Dagsrevyen som kilde til informasjon, om hva som skjer i Sverige. Til å begynne med nektet hun å tro at jeg snakket sant. At Sverige invaderes av flyktninger fra blant annet Syra, hadde hun aldri hørt. Heller ikke at kriminaliteten er skyhøy i nabolandet vårt. Hun (og dere andre som kaster bort tiden på kun Nrk og Dagsrevyen) vil heller ikke få vite for eksempel dette:
DET NYE SVERIGE: Författeren og kulturskribenten Mattias Hagberg beskriver i en aktuell artikkel den grove gjengkriminaliteten i Göteborg og hevder at byen deles upp i adskildte verdener. Han gir et skremmende bilde av hvordan kriminelle gjenger i større og større grad tar makten i forstedene til Gøteborg, hvordan mennesker i byen skremmes fra å snakke med politiet og hvordan et samholdsklima mellom kriminelle, preget av taushet og frykt, brer om seg.
Hvis dere vil holde dere orientert om det som skjer, glem Nrk og Dagsrevyen.
Les heller disse websidene:
Friday, December 13, 2013
Elefanten i klasserommet
Dette er en oversettelse av artikkelen Elefanten i klassrummet. Den er skrevet av en tidligere svensk lærer. Han forteller om hvorfor han forlot den svenske skolen.
Det er et ordtak som heter "Elefanten i rommet". Det passer godt når man skal beskrive krisen i den svenske skolen. Elefanten kan alle se, men de later likevel som om den ikke eksisterer.
Jeg som skriver har jobbet i 15 år som lærer i matematikk / klassetrinn 7-9. For ikke å bryte min taushetsplikt, skriver jeg anonymt. Jeg har jobbet på samme skole disse 15 årene utenfor Stockholm, i et heller multietnisk område.
Da jeg var nyutdannet lærer og begyne å jobbe i 1998, var det nesten en idyll i skolen . Det var bare så gøy å være lærer som jeg trodde det ville være. Selvfølgelig, ikke alle elever er interessert i matematikk . Men et stort flertall gjorde sitt beste og det var stille og rolig i klasserommet . Dette er er en jobb jeg kan ha til jeg blir pensjonist, var den følelsen jeg hadde den gangen. Men etter som giden gikk, kom dette til å endre seg. Nye grupper av elever kom inn i skolen, og umiddelbart endret tilværelsen seg for oss som var lærere og for elevene. Og dette skjedde samtidig med nedskjæringer i skolen og nedbemanning av antall ansatte.
Jeg hater å henge ut grupper, fordi jeg vet at det svært sjelden er slik at en hel gruppe er å klandre for alt som skjer. Men skal man kunne beskrive virkeligheten, må man i blant nevne de grupper som vanligvis forårsaker problemer. På vår skole, var det en stor andel gutter med opprinnelse hovedsakelig fra Somalia og Irak . Dette var gutter som helt fra starten betraktet seg selv som noen som sto over alle andre. Fremfor alt sto de over etniske svensker, men også andre innvandrergrupper led under deres herjinger.
Det spredte seg en usikkerhet ved skolen. Fra å ha vært en skole fri for vold, ble fysisk mishandling og trusler om vold svært vanlig. I klassen jeg underviste, var der 30 elever. Fem av dem ødela for en hel klasse. Og som lærer følte jeg meg mer og mer maktesløs. Jeg så tidligere ivrige og kunnskapstørste elever skrumpe inn som visne blomster, og som ble sittende stille og nesten uvirksomme gjennom timene. For undervisningstimene hadde blitt overtatt av
"gjengen".
Min tid gikk mer over til å være en slags vakt enn å undervise i matematikk. Når jeg kom hjem etter en arbeidsdag, suste det i ørene etter timer med rop og skrik. Min ambisjon om alltid å kommentere elevenes testresultater individuelt, forsvant. Jeg rettet elevenes skolearbeid som en robot. R sto for rett og en rød strek sto for feil. Energien til å bruke mer tid på elevene ble blåst bort. Jeg ble rett og slett en dårlig lærer. Skolen ble et farlig miljø å være i.
Da jeg slo neven i bordet inne på rektors kontor, ble jeg møtt med tomme fraser som "vi arbeider aktivt med å ha en skole åpen for alle ... alle har lik verdi ... vi kjenner problemene, men ... vi må være åpne og tolerante..".
Ja, dere er alle kjent med flosklene. Ingen våget å ta tak i problemet.
Et stort problem var at de guttene som forårsaket problemene, var samtlige sterkt fundamentalistiske i sin muslimske tro. De var også "krigsskadde" ifølge rådgiveren ved skolen. Forferdelig, naturligvis. Men hvordan en vanlig svensk skole skulle ha forutsetninger for å ta seg av krigsskadde ungdommer med voldstendenser, var det ingen som våget å stille spørsmål ved. I stedet fikk skolen forfalle og "gjengen" ta over. Et eller annet sted i bakgrunnen mumlet rektor noe om at "alle er like mye verdt ".
Jeg har hørt og sett så mye tragisk i min tid som lærer at det ville være nok for å skrive en bok. Elever har fått steiner kastet i hodet. Elever har blitt ranet og rispet med en kniv i ansiktet i friminuttene. Drapstrusler, seksuelle trakasseringer. You name it.
Jeg husker Pelle - sparket til blods da han nektet å gi fra seg sin mobiltelefon til gjengen. Jeg husker de blonde jentene som daglig ble kalt horer. Og hvis du kaller en jente for "hore" fem dager i uken, bli da ikke overrasket om hun til slutt gjør alt for å oppføre seg slik hun mener en "hore" skal oppføre seg.
Jeg husker Samira, en kristen jente fra Libanon som ville bli lege. Gløden i øynene hennes forsvant den dagen gjengen dyppet hodet hennes i et toalett fullt av avføring og urin. Hennes forbrytelse: Hun hadde på seg et kors.
Jeg husker Yasmina, en muslimsk skoleflink jente med hijab. Gløden i også hennes øyner forsvant den dagen gjengen rev av henne hijaben, spyttet på henne og kalte henne en hore. Hennes forbrytelse: Hun bodde sammen med en enslig mor. Det var tydeligvis ikke forenlig med det fundamentalistiske synet i islam. Jeg vil her påpeke at i løpet av mine 15 år som lærer i skolen, har jeg aldri sett noen oppføre seg kritikkverdig mot jenter i hijab - untatt muslimske gutter. Det kan være noe å tenke over.
En dag holdt jeg ikke ut lenger. Jeg sluttet uten å ha noen annen jobb å gå til. Jeg svek mine elever. Jeg tok en feig beslutning om å komme meg vekk fra skolen. Jeg kvalifiserte meg for en jobb innen IT-bransjen via et selskap i Seattle i USA, og tre måneder senere hadde jeg fast jobb. Og en lønn på 10.000 kroner mer i måneden.
Jeg hadde den luksusen at jeg kunne flykte vekk fra skolen. Når jeg tenker på alle de elevene som ikke kan unnslippe, gjør det vondt. Jeg tenker på den glødende iveren som knekkes og alle de drømmene som knuses. Jeg kan heller ikke glemme alle disse rektorene rundt om i landet som ramser opp floskler på løpende bånd mens vanlige elever knivskades av "krigesskadde".
For noen år siden var jeg en av de lærerne som klappet og hyllet en foreleser fra Expo som beskrev SD som en trussel mot demokratiet. Virkelighetens ubarmhjertlige skole har imidlertid lært meg hva som faktisk er en trussel mot demokratiet. Det er alle disse unge menn som mener at en kvinne skal steines til døde hvis hun har vært utro, som mener det ikke er unormalt å drepe et barn i et slagsmål, som hater folk fra andre trosretninger, som er i stand til å drepe sine egne søstre hvis "æren" er krenket. Disse tror vi på fullt alvor kan integreres med barn som fra spedbarnsalderen har lært at de skal være snille.
Når jeg nå leser om alle de som er opprørte og som later som de er forbauset over PISA-rapporten, så vet jeg nøyaktig hva som er galt med den svenske skolen. Det gjør disse "ekspertene", også. Alle ser elefanten i rommet.
Det faktum at omlag 10 % av befolkningen nå sier at de ønsker å stemme på SD, er slett ikke en trussel mot demokratiet. Det er tvert om det som er demokrati, og høsten 2014 vil jeg også avgi min stemme.
Påstanden om at SD har en tvilsom historie, gir jeg ikke fem flate øre for. Det er nåtiden som teller, og skal man først begynne å snakke om historie kan vi for eksempel ta for oss det sosialdemokratiske partiet som helt frem til tidlig på 70-tallet mente at funksjonshemmede burde steriliseres. Eller vi kan ta for oss Aftonbladet - den gamle, grisete avisen og dets oppførsel under den andre verdenskrig.
Det er et ordtak som heter "Elefanten i rommet". Det passer godt når man skal beskrive krisen i den svenske skolen. Elefanten kan alle se, men de later likevel som om den ikke eksisterer.
Jeg som skriver har jobbet i 15 år som lærer i matematikk / klassetrinn 7-9. For ikke å bryte min taushetsplikt, skriver jeg anonymt. Jeg har jobbet på samme skole disse 15 årene utenfor Stockholm, i et heller multietnisk område.
Da jeg var nyutdannet lærer og begyne å jobbe i 1998, var det nesten en idyll i skolen . Det var bare så gøy å være lærer som jeg trodde det ville være. Selvfølgelig, ikke alle elever er interessert i matematikk . Men et stort flertall gjorde sitt beste og det var stille og rolig i klasserommet . Dette er er en jobb jeg kan ha til jeg blir pensjonist, var den følelsen jeg hadde den gangen. Men etter som giden gikk, kom dette til å endre seg. Nye grupper av elever kom inn i skolen, og umiddelbart endret tilværelsen seg for oss som var lærere og for elevene. Og dette skjedde samtidig med nedskjæringer i skolen og nedbemanning av antall ansatte.
Jeg hater å henge ut grupper, fordi jeg vet at det svært sjelden er slik at en hel gruppe er å klandre for alt som skjer. Men skal man kunne beskrive virkeligheten, må man i blant nevne de grupper som vanligvis forårsaker problemer. På vår skole, var det en stor andel gutter med opprinnelse hovedsakelig fra Somalia og Irak . Dette var gutter som helt fra starten betraktet seg selv som noen som sto over alle andre. Fremfor alt sto de over etniske svensker, men også andre innvandrergrupper led under deres herjinger.
Det spredte seg en usikkerhet ved skolen. Fra å ha vært en skole fri for vold, ble fysisk mishandling og trusler om vold svært vanlig. I klassen jeg underviste, var der 30 elever. Fem av dem ødela for en hel klasse. Og som lærer følte jeg meg mer og mer maktesløs. Jeg så tidligere ivrige og kunnskapstørste elever skrumpe inn som visne blomster, og som ble sittende stille og nesten uvirksomme gjennom timene. For undervisningstimene hadde blitt overtatt av
"gjengen".
Min tid gikk mer over til å være en slags vakt enn å undervise i matematikk. Når jeg kom hjem etter en arbeidsdag, suste det i ørene etter timer med rop og skrik. Min ambisjon om alltid å kommentere elevenes testresultater individuelt, forsvant. Jeg rettet elevenes skolearbeid som en robot. R sto for rett og en rød strek sto for feil. Energien til å bruke mer tid på elevene ble blåst bort. Jeg ble rett og slett en dårlig lærer. Skolen ble et farlig miljø å være i.
Da jeg slo neven i bordet inne på rektors kontor, ble jeg møtt med tomme fraser som "vi arbeider aktivt med å ha en skole åpen for alle ... alle har lik verdi ... vi kjenner problemene, men ... vi må være åpne og tolerante..".
Ja, dere er alle kjent med flosklene. Ingen våget å ta tak i problemet.
Et stort problem var at de guttene som forårsaket problemene, var samtlige sterkt fundamentalistiske i sin muslimske tro. De var også "krigsskadde" ifølge rådgiveren ved skolen. Forferdelig, naturligvis. Men hvordan en vanlig svensk skole skulle ha forutsetninger for å ta seg av krigsskadde ungdommer med voldstendenser, var det ingen som våget å stille spørsmål ved. I stedet fikk skolen forfalle og "gjengen" ta over. Et eller annet sted i bakgrunnen mumlet rektor noe om at "alle er like mye verdt ".
Jeg har hørt og sett så mye tragisk i min tid som lærer at det ville være nok for å skrive en bok. Elever har fått steiner kastet i hodet. Elever har blitt ranet og rispet med en kniv i ansiktet i friminuttene. Drapstrusler, seksuelle trakasseringer. You name it.
Jeg husker Pelle - sparket til blods da han nektet å gi fra seg sin mobiltelefon til gjengen. Jeg husker de blonde jentene som daglig ble kalt horer. Og hvis du kaller en jente for "hore" fem dager i uken, bli da ikke overrasket om hun til slutt gjør alt for å oppføre seg slik hun mener en "hore" skal oppføre seg.
Jeg husker Samira, en kristen jente fra Libanon som ville bli lege. Gløden i øynene hennes forsvant den dagen gjengen dyppet hodet hennes i et toalett fullt av avføring og urin. Hennes forbrytelse: Hun hadde på seg et kors.
Jeg husker Yasmina, en muslimsk skoleflink jente med hijab. Gløden i også hennes øyner forsvant den dagen gjengen rev av henne hijaben, spyttet på henne og kalte henne en hore. Hennes forbrytelse: Hun bodde sammen med en enslig mor. Det var tydeligvis ikke forenlig med det fundamentalistiske synet i islam. Jeg vil her påpeke at i løpet av mine 15 år som lærer i skolen, har jeg aldri sett noen oppføre seg kritikkverdig mot jenter i hijab - untatt muslimske gutter. Det kan være noe å tenke over.
En dag holdt jeg ikke ut lenger. Jeg sluttet uten å ha noen annen jobb å gå til. Jeg svek mine elever. Jeg tok en feig beslutning om å komme meg vekk fra skolen. Jeg kvalifiserte meg for en jobb innen IT-bransjen via et selskap i Seattle i USA, og tre måneder senere hadde jeg fast jobb. Og en lønn på 10.000 kroner mer i måneden.
Jeg hadde den luksusen at jeg kunne flykte vekk fra skolen. Når jeg tenker på alle de elevene som ikke kan unnslippe, gjør det vondt. Jeg tenker på den glødende iveren som knekkes og alle de drømmene som knuses. Jeg kan heller ikke glemme alle disse rektorene rundt om i landet som ramser opp floskler på løpende bånd mens vanlige elever knivskades av "krigesskadde".
For noen år siden var jeg en av de lærerne som klappet og hyllet en foreleser fra Expo som beskrev SD som en trussel mot demokratiet. Virkelighetens ubarmhjertlige skole har imidlertid lært meg hva som faktisk er en trussel mot demokratiet. Det er alle disse unge menn som mener at en kvinne skal steines til døde hvis hun har vært utro, som mener det ikke er unormalt å drepe et barn i et slagsmål, som hater folk fra andre trosretninger, som er i stand til å drepe sine egne søstre hvis "æren" er krenket. Disse tror vi på fullt alvor kan integreres med barn som fra spedbarnsalderen har lært at de skal være snille.
Når jeg nå leser om alle de som er opprørte og som later som de er forbauset over PISA-rapporten, så vet jeg nøyaktig hva som er galt med den svenske skolen. Det gjør disse "ekspertene", også. Alle ser elefanten i rommet.
Det faktum at omlag 10 % av befolkningen nå sier at de ønsker å stemme på SD, er slett ikke en trussel mot demokratiet. Det er tvert om det som er demokrati, og høsten 2014 vil jeg også avgi min stemme.
Påstanden om at SD har en tvilsom historie, gir jeg ikke fem flate øre for. Det er nåtiden som teller, og skal man først begynne å snakke om historie kan vi for eksempel ta for oss det sosialdemokratiske partiet som helt frem til tidlig på 70-tallet mente at funksjonshemmede burde steriliseres. Eller vi kan ta for oss Aftonbladet - den gamle, grisete avisen og dets oppførsel under den andre verdenskrig.
Tuesday, December 10, 2013
Well trained to be a proper socialist leader
Well, well. Jørn-Inge Frøshaug is just a kid, but he’s plainly been very well trained and seems to be well on the road to being a proper Scandinavian socialist leader. He already views the voters not as his potential employers, whose opinions he should respect and take seriously, but as his potential subjects, who should either fall into line and echo the official ideology or shut up and obey orders. His remark about “complaining” is especially telling: during the recent election campaign, when it was pretty clear for a long time that the socialists, who have been in power for eight years, were headed for defeat, some of them got exasperated enough on occasion to gripe that there were too many complainers out there who just didn’t appreciate everything that the Labor-led coalition had done for them....
....So it goes. How depressing it is that while so many ordinary Norwegian citizens plainly have a very clear picture of what’s going on at these asylum centers – and of what it bodes for the future of their countries – their elected representatives seem not to grasp (or not to want to face the fact) that people who can be so arrogant, demanding, and belligerent even while their asylum applications are being scrutinized are probably not very likely to end up as peaceable, law-abiding, and productive citizens of Norway. Legitimate refugees don’t act this way; conquerors do....
Read all: Insane Asylum Seekers
Den svenska debatten är sjuk, totalt sinnessjuk
Den svenska debatten är sjuk, totalt sinnessjuk. Men den är inte skapad av de frustrerade svenskar som varje dag får höra att vi inget är värda längre, att vi inte får ha synpunkter på att våra surt förvärvade skattepengar delas ut till människor som skrattar oss rakt upp i ansiktet för att vi är dumma nog att ge dem allt de pekar på och att vi stillatigande ska se på när illegala invandrare får förmåner vi själva bara kan drömma om.
Det är frustrationen hos och skambeläggandet av de skattebetalande svenskarna som har skapat den anonyma och hätska debatt vi allt som oftast ser på Avpixlat etc. Det är inte ett uttryck för rasistiska svenskar som hatar varenda främling som kommer till vårt land.
Innerst inne är en förkrossande majoritet av svenskarna givmilda och ömmar för folk i nöd. Det är när vi ser hur människor som inte är i nöd tillåts att bryta ner den svenska välfärdsstaten som frustrationen kokar över och dumma, ogenomtänkta kommentarer hamras ner på tangentbordet.....
Les hele artikkelen: Medierna har själva skapat den hatiska kulturen
Monday, December 9, 2013
Det er nesten ikke til å tro
Jagland fornekter seg ikke - den mannen kan få seg til å si det mest utrolige. Har Jagland kontakt med virkeligheten overhodet?
Med den latterlige tildeling av fredsprisen til Obama og senere til EU, har Jagland politisert fredsprisen mer enn noen andre. Han har også nesten ruinert fredsprisens anseelse både her til lands og utenlands.
Forhåpentligvis vil Arbeiderpartiet ta til vettet og bytte ut Jagland med noen andre.
Sunday, December 8, 2013
Journalistene mørklegger sannheten om innvandrerne
Krav på genomlysning av svensk invandringspolitik: Den politiska korrektheten ligger som giftgas över debattklimatet i asyl- och flyktingfrågor. Drygt en miljon utländska medborgare har under ett kvarts sekel beviljats uppehållstillstånd i Sverige. Av dessa är hela nio av tio varken klassade som flyktingar eller som skyddsbehövande. Det är alltså en lögn att Sveriges mottagande av utlänningar främst värnar om de mest utsatta flyktingarna. Men detta förtigs av såväl politiker som massmedier. Inte minst journalisterna har svikit sitt ansvar. I stället har vi fått en nationell mörkläggning av ideologiska skäl i allt som rör invandrar-, asyl- och flyktingfrågor. Nu borde regeringen genast utreda hur mycket de människor som kommit hit kostar i offentliga utgifter och tillför i skatteintäkter. Att ett samhälle faller sönder på grund av en alltför stor invandring gagnar ingen. Det skriver Gunnar Sandelin, journalist, socionom och tidigare pressombudsman på Bris.
Från mitten av sjuttiotalet och tio år framåt arbetade jag på socialbyrå och behandlingshem i Stockholm. Som färsk socialarbetare hamnade jag i en tradition som jag från början instinktivt reagerade mot, men som jag ändå snabbt föll in i. Jag var med om att bevilja asylsökande med uppehållstillstånd semesterresor till de länder som de påstått sig ha flytt från. Jag betalade ut socialbidrag till utländska medborgare som jag nästan säkert visste hade svarta jobb vid sidan om - allt för att undvika obehagliga konfrontationer....
.....Under åtta år därefter var jag reporter på Sveriges Television. Där fick jag bland annat instruktioner av en ansvarig redaktör för ett av våra största nyhetsprogram att det ska "vara så synd om invandrarna att folk ska gråta framför teven". För att en nyhetssändning skulle bli en "bra show" var att det önskvärt att det fanns offer, men det var underförstått att dessa offers anspråk aldrig synades i sömmarna....
Från mitten av sjuttiotalet och tio år framåt arbetade jag på socialbyrå och behandlingshem i Stockholm. Som färsk socialarbetare hamnade jag i en tradition som jag från början instinktivt reagerade mot, men som jag ändå snabbt föll in i. Jag var med om att bevilja asylsökande med uppehållstillstånd semesterresor till de länder som de påstått sig ha flytt från. Jag betalade ut socialbidrag till utländska medborgare som jag nästan säkert visste hade svarta jobb vid sidan om - allt för att undvika obehagliga konfrontationer....
.....Under åtta år därefter var jag reporter på Sveriges Television. Där fick jag bland annat instruktioner av en ansvarig redaktör för ett av våra största nyhetsprogram att det ska "vara så synd om invandrarna att folk ska gråta framför teven". För att en nyhetssändning skulle bli en "bra show" var att det önskvärt att det fanns offer, men det var underförstått att dessa offers anspråk aldrig synades i sömmarna....
Les hele artikkelen: ”Journalisterna mörklägger sanningen om invandrarna”
Saturday, December 7, 2013
Ola Dunk med topplue forsøker å få demokrati til å yngle
Tegningen handler ikke om «araberne», den forestiller imamer, generaler, mujahedin, griske gangstere, islamister, sunnier og shiaer med hvert sitt selvmordsbelte. De står rundt en gryte hvor det koker av sharialover, diktatur, opprør, grådighet, indoktrinering, fattigdom og kjønnslemlestelse. En Ola Dunk med topplue forsøker å få demokrati til å yngle. Det er en ganske håpløs oppgave. I bakgrunnen rømmer sivilbefolkningen.
Klikk på bildet for større format.
Monday, December 2, 2013
Norge vil godta EU-ideer som en egentlig ikke vet omfanget av
....Og bare kort til medlemslandet: Ja visst har Norge sagt nei til å være med i EU, en beslutning fra det norske folk som vår tidligere «landsmoder» Gro Harlem Bruntland (Ap) likte så dårlig at hun like godt tok oss bakveien inn i dette «samarbeidsprosjektet» via EØS-avtalen. Dermed sitter vi nå her, bundet og basket til et avtaleverk som bare blir mer og mer omfattende og som ditto medfører mindre og mindre nasjonal selvråderett, og som jeg tør vedde på ingen har noen fullgod oversikt over. I alle fall ikke de vi har valgt til vår nasjonalforsamling....
.....Nå skal jeg ikke være så slem at jeg minner Fremskrittspartiet (FrP) om at de før valget var klar på at de ønsket å teste ut handlingsrommet innenfor EØS-avtalen, men jeg vil gjerne rette oppmerksomheten både til dem og alle andre om at Dublin III-forordningen ikke samsvarer med FrPs politikk, i alle fall den politikken som samme parti har nedfelt i sitt partiprogram....
.....Nå skal jeg ikke være så slem at jeg minner Fremskrittspartiet (FrP) om at de før valget var klar på at de ønsket å teste ut handlingsrommet innenfor EØS-avtalen, men jeg vil gjerne rette oppmerksomheten både til dem og alle andre om at Dublin III-forordningen ikke samsvarer med FrPs politikk, i alle fall den politikken som samme parti har nedfelt i sitt partiprogram....
Les hele: Dublin III-forordningen som norsk rett
Hva kan lille du og jeg gjøre? Melde oss in i Nei til EU?
Neppe. Den organisasjonen var sterk en gang i tiden - den reddet oss. I dag er det et supperåd som ikke gjør noe annet enn å skrive artikler få leser.
Hadde Senterpartiet hatt en smule hjernekraft og strategiske evner, hadde partiet satt i gang en kolossal kampanje for å få Norge ut av EØS og Schengen. Selv jeg skulle stemt Sp, da - og sikkert du også, samt tusener av andre.
Krisesituasjonen i Vesten er svært gunstig
«Islamisere verden, ikke bare de muslimske land.» Hvordan vil du forklare oppslutningen til dette i Europa, både blant unge muslimer og konvertitter?
Krisesituasjonen i Vesten er svært gunstig. Europeerne begynner å tvile på en fremtid for Europa, fordi den ikke lenger har et godt militært forsvar eller et velfungerende diplomati, og har utvist betydelige svakheter i taklingen av den økonomiske krisen. De som ønsker verdensherredømme har fremgang, takket være olje og økonomisk vekst. Svakheten utnyttes derfor godt. Jeg forskrekkes av den lynraske utbredelsen av islam i Europa som har foregått i løpet av de siste ti årene. Den som er sliten, har lett for å få sykdommer.
En annen årsak er identitetskrisen. Den manglende europeiske selvtillit og identitet bereder grunnen for et nytt system. De som ikke selv kommer fra den europeiske kulturen kan ikke, og kanskje vil ikke, integrere seg i den. Videre gjør de opprinnelige hjemlandene alt for å motvirke en vellykket integrering. De frykter at hvis de nordafrikanske lokalsamfunnene blir integrerte i for eksempel det franske eller belgiske samfunnet, så vil dette «pervertere» deres egen kultur. Dette er grunnen til at et konglomerat av nettverk sprer seg i Europa og åpner for utallige moskeer, arabiskkurs eller foreninger av algeriere i Europa. Innvandrermiljøene manipulerer, men de europeiske regjeringer er involverte i dette dobbeltspillet, slik som når de for eksempel rekrutterer imamer, mens de samtidig forsikrer om at landene er sekulære. Resultatet? Innvandrernes barn føler seg ikke belgiske, franske eller tyske, selv om de er den tredje generasjonen som har blitt født i Europa. En total fiasko!
Boualem Sansal er en berbisk forfatter fra Algerie. Han ble nylig tildelt Le grand prix de la francophonie av Det franske akademiet for boken «Le village de l’Allemand» (oversatt til norsk: «Min fars hemmelighet»). I 2011 mottok han den tyske bokbransjens fredspris.
Krisesituasjonen i Vesten er svært gunstig. Europeerne begynner å tvile på en fremtid for Europa, fordi den ikke lenger har et godt militært forsvar eller et velfungerende diplomati, og har utvist betydelige svakheter i taklingen av den økonomiske krisen. De som ønsker verdensherredømme har fremgang, takket være olje og økonomisk vekst. Svakheten utnyttes derfor godt. Jeg forskrekkes av den lynraske utbredelsen av islam i Europa som har foregått i løpet av de siste ti årene. Den som er sliten, har lett for å få sykdommer.
En annen årsak er identitetskrisen. Den manglende europeiske selvtillit og identitet bereder grunnen for et nytt system. De som ikke selv kommer fra den europeiske kulturen kan ikke, og kanskje vil ikke, integrere seg i den. Videre gjør de opprinnelige hjemlandene alt for å motvirke en vellykket integrering. De frykter at hvis de nordafrikanske lokalsamfunnene blir integrerte i for eksempel det franske eller belgiske samfunnet, så vil dette «pervertere» deres egen kultur. Dette er grunnen til at et konglomerat av nettverk sprer seg i Europa og åpner for utallige moskeer, arabiskkurs eller foreninger av algeriere i Europa. Innvandrermiljøene manipulerer, men de europeiske regjeringer er involverte i dette dobbeltspillet, slik som når de for eksempel rekrutterer imamer, mens de samtidig forsikrer om at landene er sekulære. Resultatet? Innvandrernes barn føler seg ikke belgiske, franske eller tyske, selv om de er den tredje generasjonen som har blitt født i Europa. En total fiasko!
Boualem Sansal er en berbisk forfatter fra Algerie. Han ble nylig tildelt Le grand prix de la francophonie av Det franske akademiet for boken «Le village de l’Allemand» (oversatt til norsk: «Min fars hemmelighet»). I 2011 mottok han den tyske bokbransjens fredspris.
Les hele intervjuet:
Sunday, December 1, 2013
Jon Hustad sier...
- Det er ingen grunn til at staten skal betale ungdommer i sine beste år for å ta sosiologi http://t.co/cPpzGCCoq1 #utdannelse #politikk
— Nils Henriksen (@Usladdet) December 1, 2013
@Usladdet Vi har en mengde folk som ikke bidrar, men lever godt på systemet. Da er det andre som betaler, da er det du og meg.....
— Nils Henriksen (@Usladdet) December 1, 2013
Nordmenn vet ekstremt lite om EØS, fordi politikerne ser på dette som en naturstørrelse http://t.co/cPpzGCCoq1 #neitileu #EØS
— Nils Henriksen (@Usladdet) December 1, 2013
grønne sertifikater er djevelskap http://t.co/cPpzGCCoq1 #miljø #klima2013 #klima
— Nils Henriksen (@Usladdet) December 1, 2013
22-åringer fra Somalia som ikke kan lese, er neppe forfulgt for sin politiske aktivitet #asylpolitikk
— Nils Henriksen (@Usladdet) December 1, 2013
Hustad ser i stor grad sammenheng mellom en kollaps i norsk økonomi og innvandring http://t.co/cPpzGCCoq1 #asylpolitikk #regjeringen
— Nils Henriksen (@Usladdet) December 1, 2013
Det er jo det som er faren med en krise. At folk bare gir opp, slik statsministeren gjorde http://t.co/cPpzGCCoq1 #KristeligFolkeparti
— Nils Henriksen (@Usladdet) December 1, 2013
Jon Hustad: - Jens var den dårligste statsministeren siden Per Borten http://t.co/cPpzGCCoq1 #arbeiderpartiet #politikk #Dagsavisen #SVparti
— Nils Henriksen (@Usladdet) December 1, 2013
@Usladdet - De siste åtte årene har vært en gigantisk hjemme-alene-fest, i regi av Jens Stoltenberg.
— Nils Henriksen (@Usladdet) December 1, 2013@Usladdet Skylden gir han ene og alene til Jens Stoltenberg, og mumler noe om at han må være utrolig konfliktsky og en dårlig sosialøkonom.
— Nils Henriksen (@Usladdet) December 1, 2013- Og la oss si at USA ikke klarer å reformere de offentlige finansene, da kommer det en eller annen «default» der borte. Da blir det en ekstrem trykking av dollar eller tilsvarende. Da er plutselig våre investeringer veldig mye mindre verdt. Ser man over noen hundre år, skjer det alltid noen ekstreme endringer, og verdipapirformuer forsvinner på grunn av dette. Det eneste som holder levestandarden oppe på sikt, er stabile institusjoner innenfor de geografiske områdene til nasjonalstaten og arbeidet i befolkningen. Det vi skal leve av i fremtiden i Norge, er stabile institusjoner og en hardtarbeidende befolkning. Derfor bør ikke politikerne ta for stor risiko.
- Men det er det de har gjort. Vi har en for ekspansiv velferdsstat, for omfattende innvandring og investert altfor mye av vår nasjonalformue i utlandet. Det er gambling på en veldig, veldig stor skala....
Les hele intervjuet med Jon Hustad her:
Subscribe to:
Posts (Atom)