For flere år siden jobbet jeg i Nrk. En kollega av meg fortalte (helt seriøst) at det viktigste for ham og jobben i Nrk var at han fikk jobbe et sted der han fikk se og omgås kjendiser.
Uttalelsen gjorde meg nesten forvilet - fortvilet over at det finnes mennesker som er så til de grader enkle.
Det er grunn til enda større fortvilelse - for det finnes så utrolig mange flere enn denne min tidligere kollega. Selv blant kjendisene i Nrk og andre kanaler, finnes de. Mange av dem som er på skjermen, er der nettopp fordi de elsker å være kjendiser.
I min tid i Nrk solgte de vesker til ansatte med feite Nrk-logoer på veskene. Kjendisene hadde jo sine kjente fjes, så kun ansatte som ikke var kjendiser kjøpte veskene. Trolig ønsket de å signalisere til sine omgivelser at de jobbet i Nrk. De var der kjendisene var. For som kjent - regner det på presten så drypper det på klokkeren. Trodde de, vel.
I går møtte om lag tre tusen ungjenter opp på Gardermoen for å møte Alexander Rybak. Var det fordi de håpet å få klemme ham? Trykke ham i handa? Få autografen hans?
De færreste fikk komme nær ham i hele tatt. Men hvis de hadde fått nærkontakt med Alexander, ville det ha vært den store lykken i livet?
Nå skal vi ikke kritisere småjentene, det er ikke deres feil. Det er voksenverdenen sin feil. Det er vi som har oppdradd barn og unge til å tro at kjendiseriet er viktig. Hele vårt samfunn er gjennomsyret av dette vanviddet. Avisene, radio og fjernsyn forsterker troen på at kjente mennesker er viktige - hver eneste dag bombarderes vi med dette infantile budskapet.
Vi ser det også andre steder, for eksempel i bloggverdenen. Petter Stordalen har sin såkalt personlige blogg. Den får mange besøkende, slik det ofte er med kjendisblogger. Mon tro om besøkstallet vil synke noe når jeg avslører at det er pr-byrået Geelmuyden-Kise som administrerer bloggen til Petter Stordalen?
Eller vil kjendisdyrkerne føle at de likevel har "nærkontakt" med Petter Stordalen, selv om kontakten går via et pr-byrå?
Jøss! Skjønner deg godt!
ReplyDelete