Tuesday, July 28, 2009

Journalister stemmer ikke ved valget


Nrk's Håkon Haugsbø skriver i sin Nettprat i Aftenposten: "...Alle menneske vert påverka av sine haldningar og overtydingar, enten dei er politiske eller religiøse....."

En naturlig konsekvens av det, Haugsbø, bør være at journalister i hvert fall ikke bør stemme ved politiske valg. Det sier seg selv at det blir vanskelig for en journalist å være kritisk til det partiet han/hun har stemt på.

Det skrev jeg i ett av mine tidligere innlegg på denne bloggen:

Journalister bør ikke stemme ved valg

Stemmer man ved politiske valg, etableres det et usynlig bånd mellom seg selv og det partiet man stemmer på. Denslags bindinger bør ikke eksistere mellom journalister og politiske partier.

Nedenfor siterer jeg litt av det en amerikansk journalist skriver om temaet i SHOULD JOURNALISTS VOTE?

It may seem like a silly sacrifice to not vote or not declare your political allegiance. But it is not. In choosing to become a journalist, one gives up a certain degree of participation in the public space because journalists' credibility is their most important asset....

.....The Washington Post's executive editor Len Downie famously never votes though he doesn't impose the same rigidity on his staff. NPR's managing editor, Brian Duffy, never votes either.....

.....A listener has a right to expect that NPR reporters Mara Liasson, David Greene, Scott Horsley or Don Gonyea who are covering the campaign are not advocating for a candidate but simply providing accurate and fair information.....

.....It doesn't matter how neutral journalists are, or how hard they work at being fair. If their political leanings are made public, it will invariably color how a source, a listener, or an online reader will perceive their reporting.

"Once it's out there, you can't take it back," said Tom Bullock, senior producer of NPR's election unit.

5 comments:

  1. Hovedpoenget er det som står helt på slutten i sitatet: "If their political leanings are made public, it will invariably color how a source, a listener, or an online reader will perceive their reporting."

    I USA er det jo ofte slik at man må registrere seg som demokrat, republikaner eller uavhengig for å få stemme. I Norge er det heldigvis slik at man ikke behøver å registrere seg på den måten. Så i Norge kan man trygt stemme uten at noen får vite hva man har stemt.

    Jeg synes det minner om "overtro" å tro at akkurat den handlingen det er å stemme bidrar til at journalisten blir mindre nøytral.

    ReplyDelete
  2. Mennesket er ikke bare fornuft, men også følelser, og fornuften kan ikke få et menneske til å handle, sa engang David Hume.

    - Hege Duckert og VG-kommentator Anders Giæver må få ha sitt private liv, men slike tette forhold til kongehuset gir bindinger, i det minste psykologiske bindinger, sa journalistprofessor Sigurd Allern om den nære kontakten mellom journalister og kongehuset.

    Sjefredaktør Hans Erik Matre i Aftenposten har påpekt at pressefolks tette, nære vennskap med sentrale maktaktører skaper habilitetsproblemer.

    På de flese områder er altså journalister antatt å være forsiktige med å etablere bindinger. Så hvorfor skal ikke det samme gjelde politiske partier som man gjør til "sitt parti" ved å stemme?

    Hvis dette er "overtro", da er psykologien og reklamebransjen full av overtro som faktisk virker.

    ReplyDelete
  3. "som man gjør til "sitt parti" ved å stemme" - det er vel akkurat her jeg har problemer med å følge resonnementet.

    Ok, det er kanskje noen som føler det slik - at det er selve stemmegivningen som binder dem til partiet. For disse kan det være lurt å ikke stemme.

    Men jeg vil tippe at de fleste har "følelser" om hvilke partier de sympatiserer med, og ulike strategier for å håndtere det. Om de stemmer eller ikke, vil ikke gjøre følelsene verken sterkere eller svakere.

    Jeg er redd for at det at man ikke stemmer (og eventuell publisitet rundt det) skaper et falskt inntrykk av at man ikke har sympatier med noen av partiene.

    ReplyDelete
  4. Du påpeker mye interessant her, men jeg er ikke enig i konklusjonen. Jeg finner det problematisk at mennesker med et høyt samfunnsengasjement og kunnskapsnivå skal være forhindret fra å stemme. Vi har nemlig flere meningsbærere her i landet, som for eksempel forskere, direktører, investorer, fagforeningsledere, etc., som uttaler seg om politiske saker. Skulle ikke disse heller stemme ved valg, fordi det vil binde de partipolitisk?

    ReplyDelete
  5. Du kjenner vel til at pressen omtales som den fjerde statsmakt?

    I et demokrati er det nemlig stor forskjell mellom funksjonene til journalister versus forskere, direktører, investorer, fagforeningsledere osv.

    Journalister med respekt for sitt eget yrke bør etter min mening holde seg hjemme på valgdagen.

    ReplyDelete