Thursday, July 12, 2012

Advarer mot boken "Spansk gullalder"

Førsteamanuensis i klassisk filologi ved universitetet i Bergen, Gjert Vestrheim, advarer mot boken Spansk gullalder, som han mener er et skoleeksempel på tendensiøs språkbruk, feilaktige og ubegrunnede påstander, manglende kildekritikk og fortielse av sentrale fakta. Boken er skrevet av professor i kulturhistorie Knut Aukrust og informasjonsrådgiver Dorte Skulstad ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS) ved Universitetet i Oslo.

Boken Spansk gullalder er utgitt med støtte Lærebokutvalget under Universitetet- og Høyskolerådet.

Derimot er det nødvendig å advare den norske offentligheten mot denne boken. Det er en skuffelse at noe slikt kan publiseres av en professor ved Universitetet i Oslo (Aukrust), og at et seriøst forlag har latt det slippe gjennom kvalitetskontrollen, skriver Gjert Vestrheim.


Leserkommentarer hos Document:

Kanskje ikke helt i tråd med akademisk etikette. Men siden de to forfatterne Aukrust og Skulstad legger så vekt på dette med at forskjellige kulturer har bodd "side om side", så var jeg frekk nok til å ta et raskt Internetsøk på hvor de to forfatterne bor i det nye Norge. Svaret er enebolig med flott hage på Høvik i Bærum kommune.

Korttenkt, fordomsfull og trassig som jeg er, så slutter jeg med det at det er omtrent like vanskelig for meg å ha tillit til slike personers forståelse av sosiale relasjoner på tvers av kulturer (les fargerikt fellesskap), som det å ha tillit til kjøreferdighetene til en person som kun har studert teoriboka til kjøreprøven men aldri satt seg selv foran rattet i en bil.
-Lotario               

"Derimot er det nødvendig å advare den norske offentligheten mot denne boken."
Bokas forfattere hører hjemme på ytterste venstre fløy. En har sågar stilt til valg for Rød Valgallianse. Så nok en gang ser vi at ytterste venstre forherliger islam på løgnaktig vis. Men ytterste venstre er ikke alene i sitt arbeid for A Brave New World, boka føyer seg inn i en rekke aktiviteter hvis formål er å skape det som populært kalles Eurabia, en politisk union mellom EU og demokratiserte MENA-land. For å sette boka i perspektiv, minner jeg nok en gang om Pat Cox, president i det Europeiske Parlament, sin uttalelse:




We must take the Andalusian Way, for it will lead us to Averroes and Maïmonides, both natives of Cordoba, both philosophers, legal experts and medical practitioners, one a Jew, the other a Muslim, who represent the symbiosis between cultures at the highest level.

Herr Cox er ikke alene i sine multikulturelle drømmer. Hele eliten fra både høyre- og venstresiden støtter hans syn.
Europas toppolitikere ønsker seg en union, Eurabia, av ymse grunner (markeder, råvarer, fred, innflytelse, det vanlige). Boka som er artikkelens tema, føyer seg pent inn i rekka av politisk og kulturell propaganda som skal tilrettelegge for denne unionen. Så får vi se da, om de klarer å temme både europeere og mer rabiate muslimer. Jeg har mine tvil. Men spennende er det jo å følge galskapen.
-Buddy Ogilvy      

Boka til Aukrust og Skulstad er ledd i venstresidens kamp for å glorifisere islam og vise at uten islam, ville ikke Europa ha kunnet ta opp arven fra antikken. Det var med andre ord islam som berget Europa fra barbariet og islam som tok vare på den antikke arven etter sammenbruddet til Romerriket. Det har tidligere på document vært diskusjoner om den såkalte Marx-Mohammed-alliansen. Den nevnte boka er et eksempel på denne alliansen, og det er typisk at ei slike boka kommer fra kulturhistorikere og orientalister der denne forvregningen av historieskrivingen er svært utbredt. Støtten fra Lærebokutvalget viser hvor sterkt grep Marx- Mohammed-alliansen har om norsk skoleverk og lærebokproduksjon. Det er skremmende, men slik har det vært i Norge i en generasjon, og det er også skremmende få som sier fra. Det skjønner man jo også når man vet hvem som legger premissene for den offentlige debatten i Norge. Den voldsomme indoktrineringen av den norske befolkningen med det vi kan kalle SV-ideologien, gjør at det nesten ikke finnes motforestillinger i det norske samfunnet. Man ser knapt konturene av noen opposisjon, og de som ser det, er ofte fyllt av ønsketenkning om at opinionen er i ferd med å ta til vettet. Hvis "optimistene" hadde vært klar over hvor dypt den venstreradkale indoktrineringen av opinionen er, frykter jeg at depresjonen ville ha blitt farlig tung hos dem som tror at ting er i ferd med å endre seg. I tillegg til nettsteder som document, er det ofte faghistorikere, som Ole Jørgen Benedictow, som tar til motmæle, men det er få av dem, som sagt.
http://www.rights.no/publisher...
-Suprafon

"Det nye spennende krydderet og all den gode maten" later til å være hovedargumentet for fri innvandring blant SV-tanter av alle kjønn.
-Therion