Her er en leserkommentar hos Document om Kristin Clemet - og om regjeringsorganet Aftenposten:
Det mest slående med Kristin Clement er hennes tilsynelatende fullstendige mangel på kunnskaper om islam og pakistansk klantenkning. Ser hun ikke rundt seg heller? Jeg heller mer og mer i retning av å betrakte hennes forskjellige utspill som propaganda fra en person som tror fullt og fast på multikulturalismen. For slike hjelper ikke argumenter. I hennes tilfelle blir det som skulle vi prøve å omvende selve lederen i en religiøs sekt.
Jeg tror jeg vet bedre enn Clement hva som som ble krevet av de unge fra utkant Norge på 50 - 60 tallet som målbevisst kjempet seg frem, og etterhvert tok lederposisjoner i offentlige såvel som i private virksomheter. Ett ord dekker det meste: tilpassning. Det moralske var på plass, fundert på ordentlig oppdragelse og gode skoler. Men småsamfunnets rammer ble for snevre; dynamikken i det fellesskapet en fikk virke i krevde mer - hele tiden ble det snakk om tilpassning.
I Clements og multikulturalistenes tankeverden er det visst slik enhver får komme som en er, og like ubearbeidet som du kommer skal du i fortsettelsen få praktisere dine noter og unoter. Der nordlendinger og andre fra utkant Norge tilpasset seg fellesskapet, oppmuntres muslimer til å kreve "respekt" fra det norske fellesskap for seg og sin klan. Og fordi de er velorganiserte ser vi at muslimer med medienes hjelp har tatt seg en uforholdsmessig stor plass i offentligheten. Andre grupper innvandrere tilpasser seg og ønsker å bli norske. Muslimer kjemper mot å bli for norske.
I Aftenposten28. juni skriver en 21 årig jente svært forstandig: "Det er så trist å være en norskpakistansk jente i det samfunnet vi lever i. Man blir alltid dømt av andre for alle valgene man tar." Videre skriver hun: "... jeg er så lei av å føle alt hatet mot andre etniske grupper. At man ikke kan gifte seg med en person med en annen bakgrunn eller annen kultur. "
Så hadde jeg ventet at Aftenposten fulgte opp redaksjonelt med gjennomtenkt støtte til denne jentestemmen, som sikkert har mange lidelsesfeller. Nei, det skjer ikke. Tvert om rydder avisen - på kommentarplass - rom for en annen muslimsk pike som elsker sin hijab, og får jeg tilføye: foretrekker fortsatt undertrykkelse. At hun ved å iføre seg hijaben tydelig signaliserer til andre mennesker i fellesskapet at hun er islamist, og ikke vil ha med oss å gjøre, bryr hun seg ikke om. Hun er troende, jeg er kuffar. Slik skal det vedbli å være, slik hun tenker. Men slik tenker tydeligvis også Aftenposten og Kristin Clement, og slik har multikulturalistene tenkt siden muslimer kom til Norge. Det er visst dette de mener med begrepet integrering.
-hanslund
Mor Nille rider igjen
