Når nestoren blant svenske økonomer, Assar Lindbeck, i et intervju (Ekonomiekot) sier at innvandringen ikke er håndterbar, og et av problemene svensk økonomi sliter med, er det kanskje på tide for svenske politikere å tenke over hva det er de har stelt i stand og, ikke minst, fortsatt holder på med?
Sverige är inte rustat för en stor invandring, konstaterar professor Assar Lindbeck när han ombeds nämna problemen med dagens svenska ekonomi.
Vi går mot en situation där kommunerna inte kommer att kunna hantera invandringen därför att de inte kommer att klara att ge bostäder och arbete åt invandrarna.
Svenske kommuner som har tatt imot for mange innvandrere vil, som Lindbeck (indirekte) sier, bryte sammen på et eller annet tidspunkt, for situasjonen vil nødvendigvis før eller siden ikke kunne håndteres hverken økonomisk eller kapasitetsmessig (ingen utbygging kan nemlig holde tritt med dagens masseinnvandring). Hva da? Hvordan vil politikerne forklare sammenbruddet?
For dem som måtte lure på det: norske kommuner vil oppleve nøyaktig de samme problemer litt lenger frem i tid som det svenske kommuner opplever i dag dersom de bosetter et stort antall innvandrere fra den tredje verden. Det er ikke noe som tilsier at det vil forløpe vesentlig annerledes i Norge enn det har gjort i Sverige.
Den erkjennelsen har nok sunket inn hos mange lokalpolitikere og er sannsynligvis, sammen med mangel på boliger og en (allerede) hardt belastet velferdssektor, hovedårsaken til at de fleste kommuner er lite villig til å bosette flyktninger. Eller ta ansvar som det heter med dagens nytale, noe som i dette tilfellet (bosetting av flyktninger) i praksis betyr å påføre kommunene uløselige problemer.
-poste_restante
Ovenstående er en leserkommentar til artikkelen:
Krisemaksimering og revolusjon
