Påstandene om rasisme mangler enhver dokumentasjon, men preget hele landet i månedsvis. Schjenken betalte prisen for en udugelig kollega og en presse som mangler moral.
Husker du ambulansesjåførene som forlot bevisstløse Ali Farah i Sofienbergparken? Da husker du noe som aldri skjedde, men som Dagbladet diktet opp for å selge flere aviser.
Dagbladet endret derimot disse opplysningene for å få frem sin foretrukne versjon:
Farah var nemlig ikke bevisstløs da ambulansen kom, og heller ikke da den dro. Han var våken, oppreist og fremsto som bevisst.
Han åpnet smekken, dro fram penis og tisset på en av ambulansesjåførene, tok et par skritt og fullførte på ambulansen. Sjåførene trakk den konklusjon at han burde fraktes til legevakten i politibil, på grunn denne oppførselen.
Den konklusjonen ville også en trenet lege ha trukket, uttalte en professor i akuttmedisin i saken . Han beskrev hvordan en hjerneblødning en sjelden gang kan føre til at urinering kan se viljesstyrt ut, når den faktisk er et første tegn på alvorlig skade.
Ambulansesjåførene gjorde altså en feilvurdering av Farahs tilstand, men en feilvurdering som de fleste leger ville vurdert på samme måte som ambulansesjåførene.
Ifølge Dagbladet lot ambulansesjåførene være å behandle en bevisstløs mann, så utslått at han hadde tisset i buksen. Men han var altså hverken bevisstløs eller hadde tisset i buksen. Djevelen ligger i detaljene. Disse detaljene endret Dagbladet effektivt for å skape et inntrykk av at ambulansesjåførene grovt forsømte å gjøre jobben sin fordi Ali Farah var afrikaner.
Dagbladets og øvrige mediers dekning førte til at Erik Schjenken ble offentlig fordømt av en rekke statsråder/politikere og kulturpersonligheter, som SVs Kristin Halvorsen og Heidi Grande Røys, APs Sylvia Brustad, Bjarne Håkon Hanssen og Manuela Ramin Osmundsen, samt Høyres Erling Lae og forfatter Anne Holt.
“Det ble arrangert demonstrasjoner med krav om han skulle miste jobben. De som forsøkte å nyansere saken ble drapstruet. Schjenken ble tilbudt å flytte på hemmelig adresse med politibeskyttelse. Han ble ute av stand til å arbeide og var ved flere anledninger på randen av selvmord. Samboeren flyttet fra ham. I dag, snart seks år senere, er han sterkt preget av saken”, skriver Ørjasæter, og avslutter:
Dersom Dagbladet vinner saken betyr det at journalister heretter kan skrive hva som helst og at deres arbeid er like mye verdt som et middels skribleri på en dovegg.Les hele: Ny rettsrunde i Schjenken-saken
Leserkommentarer hos Document:
Måtte Schjenken vinne en knusende seier over Dagbladet! Og måtte Schjenken fortsette sin ferd for rettferdighet i det norske rettsvesenet. Her bør både politikere, forfattere, statsråder og byråkrater på tiltalebenken! Hva disse menneskene gjorde mot Erik Schjenken og hans kollega skal vi aldri glemme. Disse menneskene som i flokk og følge viste en intoleranse knapt mulig å forestille seg, vekker utrivelige assosiasjoner til mobbens metoder. Disse menneskene stiller alltid i første rekke for selv å fremstå som tolerante forsvarere av det intolerante. Aldri skal vi glemme hva de gjorde, og alltid må vi huske hva de er kapable til.
-Flora
Jeg skjønner ikke hva som er Helle sitt problem? Det ville være et stort fremskritt for demokratiet og ytringsfriheten dersom store deler av pressen måtte endre profilen sin fra kampanje- og propagandajournalistikk til å faktisk formidle sannheten.
Som jeg har sagt før, Internett har drept medias meningsmonopol, og jeg tviler på om denne saken ville blitt like katastrofal for Schjenken dersom det hadde skjedd i dag med alle bloggere, alternativ media og kommentarfeltene. Jeg husker jeg reagerte ganske tidlig på den heksejakten Schjenken ble utsatt for. Hvis det hadde vært i dag kunne jeg i det minste skrevet det i et eller annet kommentarfelt.
-BlaaFrosk
