CHRISTIAN TYBRING-GJEDDE, stortingsrepresentant (Frp), Oslo har en kronikk i Aftenposten som det er verdt å lese. I kronikken stiller han spørsmålet: Er virkelig den norske velferdsstat-modellen så fabelaktig? Hvorfor er det da ikke flere land som kopierer den?
Før oljealderen satte inn, var Norge et relativt fattig land i Europa. Men, i likhet med mange av mine jevngamle er det ikke velferdsmanglene jeg minnes. Som elev på en offentlig barneskole tidlig på syttitallet, kunne jeg benytte fasiliteter som mange av dagens elever bare kan drømme om. Min skole hadde sløydsal, skolekjøkken og en stor gymnastikksal. Vi fikk utdelt lærebøker, kladdebøker og skrivesaker. Skolen hadde kombinert lege- og tannlegekontor, og skolen hadde egen vaktmester som klargjorde både fotball- og skøytebane. Og med stillingen fulgte sogar en egen vaktmesterbolig!
Før oljealderen var det mulig for de fleste husholdninger å klare seg på én inntekt. Det ga ikke overflod av materielle goder og det var lite luksus, men til tross for statistikker, offentlige utredninger og FN-rapporter om det motsatte, er det ikke manglene jeg minnes. Tvert imot.
Les hele kronikken her: Velferdsstatens fallitt
No comments:
Post a Comment