Statsminister Stoltenberg. Du har en statsråd som er en skam for din regjering. Han heter Audun Lysbakken. Her har du en detaljert redegjørelse for hvordan den mannen skjemmer ut regjeringen din. Enhver med rettferdighetssans og redelighet som rettesnor i livet vil mene at det eneste riktige du kan gjøre, er å få den mannen ut av regjeringen din!
Det som nå følger er hentet fra Human Rights Service:
Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken har siden han satt seg i statsrådstolen ønsket å bli kvitt HRS, hvilket er godt kjent i flere kretser. Men Lysbakken oppdaget at selv om en sitter med betydelig makt, er det spilleregler en må forholde seg til. Da gjelder det å være kreativ.
Metoder
Lysbakken er plassert godt til venstre i norsk politikk, hvilket i seg selv ikke burde ha noen betydning. Betydning får det først hvis de demokratiske spillereglene erstattes med virkemidler som ligger tett opp til udemokratiske metoder.
Etter flere mislykkede forsøk på å bli kvitt oss, ikke minst relatert til at de hinsidige beskyldningene som Amal Aden fremsatte mot oss resulterte i en granskning som Lysbakken valgte å avslutte da han innså at det gikk vår vei, har Lysbakken brukt sine byråkrater for å finne en løsning. Den er presentert i statsbudsjettet for 2012, der vårt budsjett mer enn halveres. At Lysbakken ikke fjernet oss helt antar jeg henger sammen med at han syntes det kunne bli vel vanskelig å forklare.
Men hvordan bli kvitt noen som ikke har gjort noe galt, utover å mene noe som ikke er i samsvar med hans politiske overbevisning?
Han har tatt i bruk et politisk instrument som er langt ute i gråsonen, om ikke over. Kortversjonen (den lange versjonen kan du lese her) er at Lysbakken legger ned den tilskuddsordningen som HRS mottar midler fra, og erstatter den med en ny tilskuddsordning.
Ordningen som legges ned følger reglene for tilskuddsordninger, blant annet ved søknader og adgang til å klage. Både søknad og klageadgang fyller viktige funksjoner. For det første er slike tilskuddsmidler et begrenset gode: det er som regel langt flere som er potensielle mottakere enn de som får. Ergo skal en søknad prøve å få tak i ”de beste”. For det andre er en søknad et viktig styringsverktøy. Det gjør tilskuddsforvalteren, som i dette tilfellet er Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, i stand til å følge opp at mottakerne gjør det de sier de skal gjøre. Derfor er det da også et krav om halvårsrapportering og –budsjettering; er alt i rute eller må noe justeres? Hva gjelder mottakerens rett til å klage, er det for å sikre likebehandling. Det innebærer at ingen skal bli utsatt for en forskjellsbehandling som mangler saklig grunn eller virker vilkårlig, urimelig eller urettferdighet.
Kan det bli ansett som forskjellsbehandling å frata HRS over halve budsjettet uten å endre noe av betydning for de andre organisasjonene på dette feltet, men heller gi to nye organisasjoner midler? Jeg vil anta at mange ville svart ja på det spørsmålet.
Tilskuddsordningen som Lysbakken innfører skal dermed ikke være søknadsbasert og det skal ikke være klageadgang. Men hvordan da bestemme hvem som skal få midlene? Ja, riktig: det bestemmer han selv (direkte driftsstøtte).
I tillegg er det en annen utfordring: Når en foreslår å innføre en ny tilskuddsordning på statsbudsjettet skal den presenteres for Stortinget året før. Men hvem bryr seg om slikt?
HRS har gjort fagkomiteen (Kommunal- og forvaltningskomiteen) på Stortinget oppmerksom på Lysbakkens metoder, men har ingen ambisjoner om at forslaget ikke vil gå gjennom. Som sagt: makta rår.
Det som sånn sett kan bli mer interessant er dette: Jeg betviler at den samme Lysbakken vil like sin nye tilskuddsordningen så godt når han selv ikke sitter i sjefsstolen og forvalter midlene. Med andre ord: Lysbakkens kreative forslag skaper presedens.
Oslo kommune
En av de som reagerte på Lysbakkens metoder, var Carl I. Hagen (Frp). Men som nevnt er det jo lite som kan gjøres via Stortinget, all den tid flertallsregjeringen lar Lysbakken slippe unna. Han tok derfor saken i egne hender og satte som premiss i budsjettforhandlingene med Oslo kommune at HRS skulle ha 1 million kroner i prosjektstøtte.
No comments:
Post a Comment