".....Under Muhammed-krisen var jeg på ferie i Egypt. På veien ut til flyplassen hørte vi på egyptiske nyhetssendinger på radio. Plutselig sa den egyptiske taxisjåføren noe av det klokeste jeg hørte under hele krisen: «Jeg forstår det ikke! Hvorfor så mye konflikt? Som muslimer lærer vi at Allah er den største. Skal vi ikke da bare overlate det til ham å forsvare seg selv og sine profeter? Hvorfor skal vi mennesker blande oss?» Jeg synes at han hadde et meget godt poeng.
En muslimsk kvinne reiste seg opp på et tidspunkt under et foredrag jeg holdt og sa: «Ikke et vondt ord om Profeten. Jeg elsker ham høyere enn mine barn.» Jeg svarte henne: «Du er jo sinnssyk! At du elsker en person som levde for 1500 år siden høyere enn barna dine.» Jeg mener muslimer bør lære noe av den lutherske kristendom. Det er å ha en armlengdes avstand i forhold til Gud, Jesus og Bibelen. Og at man aksepterer kritikk og selvkritikk. En religion som frykter kritikk er en svak religion!...."
Les resten av kronikken i VG: Hvorfor må mennesker dø?
