....Egypterne forstår mer av hva islamismen representerer enn vestlige medier. Vi står i den underlige situasjonen at en egyptisk kommentator detaljert kan forklare hvorfor egypterne gjør opprør: de vil ikke bli islamisert. Mens avisen som i sin tiden startet karikaturkrisen, Jyllands-Posten, på lederplass forsvarer Brorskapet og Morsi.
Det er ikke til å tro.....
Les hele: En merkelig asymmetri
Analysen her er som mange har uttrykt meget god. Bortsett fra at dette innskuddet stiller et spørsmål, det ikke er grunnlag for. Vi vet at mediene ikke lenger forstår demokratiets forutsetninger, og heller ikke greier å avgjøre når man står overfor en ekstremist: "Det er besynderlig. Vestlige medier er opptatt av materielle forhold, men synes ikke å forstå Brorskapets angrep på egypternes identitet og åndelige verdier. Er det fordi de har mistet dem selv?"
Vi ser jo at mediene har mistet forståelsen av demokratiets forutsetninger, ellers hadde de aldri sluppet til hijaben i det offentlige rom, som er en diamentral motsetning til det åpne ansikt som forutsettes i rettssamfunnet; spesielt det viktige vitneinstituttet, som fordrer at folk kan identifiseres som vitne av hvilkensomhelst "tredje person", altså vitne i 2.potens. I demokratiet skal stemmeseddelen skjules, men nettopp ikke ansiktet til den som stemmer. Det må jo være evident, all den tid vi må vise legitimasjon i valglokalet, og for så vidt ved forespørsel overalt i samfunnet.
Mediene forstår heller ikke at selv med et flertall i folket, kan ikke en majoritetsregjering trumfe alle minoritetens interesser, det er en forutsetning for demokratiet, at minoriteten får ha sine retter i behold til neste omprøvende avstemning. Men det er selvsagt mulig at Egypt med hele sin befolkning av mest analfabeter, rett og slett ikke er modent for noe demokrati. Man kan si at dagens politikere er i ferd med å innføre den samme type "ignoranse" i vårt eget system, ved at stemmerettsalderen skal senkes. Snarere griper mange av oss i å tenke, at det burde vært innskjerpet at stemmeretten er en viktig forpliktelse, til å ha satt seg inn i det som foregår i samfunnet. Men det er vel ganske fåfengt.
Fjordmann er eksempelet på at norske medier ikke forstår hva en ekstremist er heller, og tross tilgjengelige artikler i lange baner fra mannens side, ikke har noen sitater å føre i marken til støtte for sitt syn, unntatt dette med "deportasjoner". Her har Trond Berg Eriksen satt tingene helt på plass, ved å betone deres inkompetente karakteristikker fra en rekke hold, inkludert en professor fra Humbold universitetet i Berlin, som kalte Fjordmann "fascist" og "rasist" her om dagen, uten et forsøk på å gjengi noe i hans skriftstykker som kunne begrunne det, opp mot fascismens lett påviselige hovedkjennetegn.
Eriksen karakteriserer denne typen uttalelser i en glitrende, logisk oppstilling i siste utgave av Morgenbladet, der han viser til det direkte inkompentente ved å ta i bruk en rabulist som en kølle mot selve ytringsfriheten (!):
" (Jeg) liker (-) dårlig insinuasjonen om at Fjordman og Breivik skulle være like gode. Den første er en ustraffet rabulist, den andre er en dømt massemorder. Jeg skjønner fristelsen til å bruke massemorderen som kølle i oppgjøret med rabulisten. Men det som da utspiller seg, er anskuelighetsundervisning i en av normaliseringsterrorens sentrale mekanismer – at man bruker det verste, det som alle er enige om å fordømme, for å ta knekken på noe helt annet".
Det er treffende sagt, men er det ikke nettopp denne febroide tendensen som har tatt overhånd blant norske akademikere, som uten synbare hemninger låner øre til "terrorprofessoren" Lars Gule i Litteraturhuset, og lar formann Jørgen Lorentzen i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening slippe den samme køllen løs mot alle medlemmer og mulige søkere til foreningen, som kan regnes til de såkalt "islamofobe" ... altså lar demagogi av verste slag slippe løs i selve landets mest framskutte intellektuelle miljø, uten at medlemmene massivt og impulsivt går til forsvar for de demokratiske spilleregler!
