En trebarnsmor hevdet hun var aleneforsørger, mens hun i realiteten bodde sammen med barnefaren. Dermed endte hun opp i fengsel for trygdejuks. Dette bevitner at når vi kommer til økonomisk kriminalitet, tjener ikke argumentet om barns beste til en annen behandling.
Over tid har jeg skiftet mellom irritasjon og fortvilelse over hvordan barn benyttes i asylsaker. Eller riktigere sagt: utnyttes. De utnyttes av foreldrene som – tross avslag – nekter å forlate Norge og således bruker barnas ”lange botid” i Norge som argument for likevel å få permanent oppholdstillatelse. Hvis disse oppnår oppholdstillatelse gjennom barna vil det etableres en praksis som vil uthule asylinstituttet, og kan ende med at enda flere barn opplever samme skjebne. Deretter utnytter deler av media de samme barna (som case) for å kritisere norsk asylpolitikk, uten at media synes å ha så mange betenkeligheter med ”barnebruken”. Jeg tviler sterkt på at barn ville blitt intervjuet i for eksempel saker som omhandlet lang ventetid for deres mor eller far i helsekø.
Les hele: Aleneforsørgerjuks – barns beste?
