Gratisavisen Hamar Dagblad skriver om forholdene ved Hamar statlige mottak. Beboerne har ikke tilgang på internett slik de er vant til fra hjemlandet. I følge beboerne på det statlige mottaket tærer dette veldig på trivselen, det skaper også problemer for de unge som går på skole. Det er allikevel grunn til å tro at misnøyen er blåst opp i store dimensjoner når beboerne oppfatter situasjonen som om de blir behandlet som dyr.
Hvorfor ikke reise tilbake til Afrika hvor det er internett-tilgang, og man derfor ikke blir behandlet som dyr, spør man hos Document, som har sjekket eritrernes påstand om internett-tilgangen i Eritrea.
FNs høykommissær for flyktninger utga i fjor en rapport hvor Eritrea omtales som intet mindre enn en av verdens “Internet enemies”, dels pga. den strenge politiske overvåkningen.
Her kan man oppdage at kun 250.000 av de nesten seks millioner innbyggerne i Eritrea er brukere av internett, dvs. mindre enn fem prosent av befolkningen. Forbindelsen er i de fleste tilfeller treg, og ubrukelig til mobil tilgang.
Det betyr at eritreere som er vant til et velfungerende nett, trådløst sågar, sannsynligvis er på god fot med styresmaktene i landet. Eller så har de muligens god råd. Det er noen og førti nettkafer i landet, de aller fleste i hovedstaden. Eritreiske nettbrukere må altså stort sett enten være regimetro eller velstående — eller begge deler, siden slike ting gjerne henger sammen i superkorrupte land, skriver Document.
Så kan det kanskje i teorien tenkes at noen av eritreerne i Norge har rømt fra sitt hjemland fordi de var dissidenter med internett som redskap. Men da skulle man tro at slike personer, heller enn å klage over nedverdigende behandling, ville glede seg over at nettkafeene på Hamar har tusen ganger raskere nett enn hjemme, eller at det ikke kommer hemmelig politi på døra etter at de har postet noe opposisjonelt (hvor? når?).
Det er politisk asyl de søker, er det ikke? For å beskytte seg mot politisk forfølgelse?
Les hele artikkelen: Om Eritrea og internett
Leserkommentar hos Document:
Noen har en agenda som fører til at de lurer andre. Andre har en agenda som gjennomføres ved å la seg lure. Igjen andre har en agenda som legger lokk på avsløringer av disse forhold. De fleste holder seg over øyne, ører og munn, mens de håper å slippe ubehaget med å innse hvor samfunnet er på vei, og hva konsekvensene for den enkelte vil bli.
-Tore_Hund
