Det er ikke bare snakk om fasadepynt, men om en selvforståelse som er den rådende på viktige konsensusområder i norske medier, som asylpolitikk, innvandringspolitikk og økonomi. Dette er områder der så å si ingen motforestillinger kommer fram i mediene, og det er her det norske meningstyranniet er på sitt sterkeste. Det er her avvik blir slått hardest ned på, noe som gjør at "meningsavisene" ikke representerer meningsmangfold, men meningsenfold, som Rustad helt riktig påpeker. At aviser som Dagsavisen, Vårt Land, Nationen, Bergensavisen og Morgenbladet forsvinner, vil kanskje bety at presset fra dette meningsenfoldet og denne konsensusen blir svakere, og at det derfor vil være til demokratiets gevinst at slike aviser forsvinner. Disse avisene utgjør ikke noen trussel mot "establishment", slik avisa Dagen faktisk gjør med sin forankring i en kristen selvforståelse som nærmest er anathema i det norske samfunnet. Såvidt jeg forstår, er det fremdeles liv i den gamle kommunistavisa Friheten, og ut fra en tese om at meningsmangfold er viktig, burde det være viktigere å holde liv i Friheten enn f. eks. den forvrøvlede Dagsavisen. Når det gjelder Klassekampen, er jeg mer usikker. Det er tendenser til uavhengighet i denne avisens redaksjon. Det var en kollega av meg som forleden sa at han mener at Klassekampen er landets mest åpne avis. Det stemmer absolutt ikke når det gjelder avisens redaksjonelle egenproduksjon der skylappene, som avisa er utstyrt med av Rødt, SV og LO, styrer journalistikken, men avisa er til tider ganske åpen når det gjelder utenomredaksjonelt stoff, dvs. artikler skrevet av andre enn avisas journalister. Klassekampen har potensiale til å gjenspeile noe av det meningsmangfoldet som mer eller mindre lever under jorda i det norske samfunnet, dvs. slippe til meninger som ikke har som formål å støtte opp om de fordommene som preger avisas redaksjon og lesere. Men begrensningene ligger hos eierne og i redaksjonens selvforståelse. Det er ikke noe i veien for at venstreradikale meninger er representert i mediene, de bør være det, men Klassekampens redaktør, Bjørgulv Braanen, er offer for sjølbedrag eller driver et taktisk spill når han sier at avisa representerer andre meninger enn de rådende. Klassekampen støtter opp om den offisielle politikken på mange områder, avisa har i prinsippet ikke noe annet syn på viktige områder enn det som er offisiell politikk. De vil bare ha mer av den politikken som føres, flere asylsøkere, flere innvandrere, mer menneskeretter ved å innlemme dem i Grunnloven, osv. Det landet trenger, er medier som utrykker prinsippielle alternativer til den offisielle politikken, men slike medier finnes ikke andre steder enn på nettet, slik som document. Det alternative menings-Norge lever som en form for undergrunnslitteratur. Og slike medier mottar ikke støtte fra Fritt ord og fra staten fordi de utfordrer den jernharde konsensusen her i landet. Det er denne konsensusen som gjør at det ikke finnes noen skikkelig politisk debatt om helt grunnleggende spørsmål i det moderne samfunnet. Og den begrensede meningsfloraen og meningsutvekslingen her i landet er den største trusselen mot demokratiet. Nå vil kritikere av det jeg her skriver, kunne vise til at upopulære meninger jo slipper til i avisene. Og det gjør de jo, i Aftenposten, i VG og i Klassekampen, av og til. De slippes til for at avisene skal kunne legitimere at de er liberale, vise hvor frisinnede der er overfor avvikende meninger, men konformiteten vises at de avvikende meningene aldri blir tatt opp og lagt til grunn for en seriøs debatt om de emnene som er aktuelle. Det blir bare med et: Se så liberale vi er, vi gir til og med Fjordman adgang til våre spalter, hva i all verden er det folk som Rustad og Folgerø klager over? Min konklusjon er altså at de aktuelle redaksjonene lite har forstått, og lite vil forstå. De har med andre ord ikke forstått de kravene det borgelige demokratiet stiller til det offentlige ordskiftet. Og det er skremmende!
Takk for forstandige kommentarer Folgerø. Konklusjonen din bør understrekes:
Min konklusjon er altså at de aktuelle redaksjonene lite har forstått, og lite vil forstå. De har med andre ord ikke forstått de kravene det borgelige demokratiet stiller til det offentlige ordskiftet. Og det er skremmende!
Dette er en uhyre viktig observasjon som alle forstår som forgjeves har forsøkt å slippe til på papiravisenes debattsider.
I anledning omtalen på NRK Dagsrevyen i kveld, av resultatene fra siste meningsmåling, merket jeg meg følgende uttalelse fra valgforsker Aardal på spørsmål om tallene vil holde seg til over valget: mye vil avhenge av mediene, og sakene mediene velger å sette søkelys på.
Der kom det. Det overveldende blå/blå - resultatet skremmer NRK og valgforskeren. Ikke rart, når så mye står på spill. Derfor tolket jeg valgforskerens ord som en pekefinger til mediene: unngå FrPs viktige saker som asylpolitikk, innvandringspolitikk, og Høyres: samferdsel og skole. Nok en gang er det mediene med NRK som flokkenes ubestridte leder som skal sørge for at Arbeiderpartiet vinner valget.
Det blir spennende å se om redaktørene og journalistene følger oppfordringen.
-
