En ny bok lanseres i dag - «Ny vind over Norge. 16 artikler om frihet og ansvar». En av bidragsyterne i boken er Hege Storhaug. Her er et lite utdrag:
"...Men du verden hva det kan koste å velge konsensus og, enn så lenge, sosial anerkjennelse i maktens rekker. For som den tyske teologen og presten Martin Niemöller skal ha formulert det i diktetLikegyldighet etter et besøk i konsentrasjonsleiren Dachau i 1946, der han selv satt som fange under krigen:
Da nazistene hentet kommunistene, tidde jeg: Jeg var jo ikke kommunist.
Da de sperret sosialdemokratene inne, tidde jeg: Jeg var jo ikke sosialdemokrat.
Da de hentet de fagorganiserte, protesterte jeg ikke: Jeg var jo ikke fagorganisert.
Da de hentet jødene, protesterte jeg ikke: Jeg var jo ikke jøde.
Da de hentet meg, var det ingen igjen som kunne protestere.
Da alle stanghellene i misunnelsesverdige ytringsposisjoner synes å være lammet av frykt og famle i blinde etter løsninger på om hvordan vi kan tvinge mørket på retrett, tillater jeg meg å fremme et par forslag: inviter dem dere hittil ikke har våget å kunne bli assosiert med, som Hirsi Ali, Wilders, Hedegaard, Westergaard, Redeker. Gi dem scenen på Litteraturhuset i Oslo, de presumptivt ”anstendiges” lekestue. Og vær så snill: ikke introduser dem – i feighetens navn – som ”kontroversielle”, som ”omstridte”, men som det de vitterlig er, etterfølgere av opplysningstidens apostler. For husk: De respekterer til fulle demokratiets spilleregler og rettsstatens prinsipper. De står alle på menneskerettighetenes side.
I motsetning til de kreftene de prøver å bekjempe for at Europas neste generasjoner skal kunne leve med den samme graden av frihet som 68-generasjonen har nytt så uendelig godt av.
For vi vil vel ikke leve i tråd med hva statsråd Jonas Gahr Støre postulerte 16.november i for i NRK Debatten: ”vi må leve med” at personer av motsatt kjønn ikke vil håndhilse på hverandre – i islamismens ånd – vil vi vel?..."
Les hele essayet her:
