....Forskeren Asle Toje fortalte nylig i Dagens Næringsliv om en bekjent i UD som bare ville utføre pålegg fra en eventuell Frp-statsråd «i den grad det samsvarte med hans samvittighet». Det er ikke det minste oppsiktsvekkende for dem som kjenner norske departementer fra innsiden. Bekjennende Frp’ere er noe nær en utenkelighet i de kretser.
I et land hvor vi er manisk opptatt av representativitet i politikken – etter kjønn, etnisitet, landsdel og så videre – lar vi altså det enorme, mektige, stadig voksende statsapparatet surre og gå for egen maskin, uten hensyn til at mer eller mindre nøytrale byråkrater utgjør et svært skjevt utvalg av befolkningen.
Etter åtte år i UD er jeg ikke det minste i tvil om at denne skjevheten har politiske konsekvenser. En telefonrunde til gamle UD-kolleger bekrefter dette inntrykket: Ja, de politiske nettverkene i departementet eksisterer, og ja, de øver politisk makt og innflytelse. «Men ikke sitér meg på det», legges det til.
Hadde jeg vært Frp’er, ville jeg vært alvorlig bekymret for den passive byråkratiske motstanden statsrådene deres risikerer å møte etter en eventuell valgseier til høsten.
Det er en bekymring alle med sans for politiske prinsipper bør dele.
Les hele: Det norske politokratiet
