Tybring-Gjedde burde aldri latt seg presse til å beklage noe som helst

Vi er helt enig med kommentaren nedenfor til artikkelen
Perspektiv. Tybring-Gjedde ble presset til å beklage en kronikk som var meget godt skrevet med helt riktig innhold!

Rustad setter fingeren på det som er helt nødvendig for øyeblikket. Spesielt to forhold han tar opp, bør kommenteres: Behandlingen av Tybring-Gjedde og redaktøren selv.

Sammen med Kent Andersen skrev Tybring-Gjedde en kronikk som viste seg å bli den mest utskjelte tekst i en norsk avis det siste året. Den ene etter den andre har stått frem for å fordømme kronikken som "uansendig", "hatefull", "rasistisk" osv. Jeg er av en helt annen oppfatning: "Drøm fra Disneyland" er noe av det mest engasjerende og, etter alt å dømme, ærlige jeg har lest fra norske politikere på lang tid. I denne kronikken og andre innlegg gir Tybring-Gjedde et tilsynelatende dyptfølt forsvar for norsk kultur og universelle verdier, en liberal nasjonalisme som burde appellere til flertallet av det norske folk.

Den behandlingen Tybring-Gjedde ble utsatt for i kjølvannet av kronikken og hans landsmøtetale hvor han tok opp høyst reelle integreringsutfordringer, var intet mindre enn skammelig. Han ble i praksis demonisert, stemplet som raseteoteriker av den notoriske løgneren vi er belemret med som utenriksminister, og til slutt politianmeldt av AUF-lederen - uten at moderpartiet tok noen form for avstand til at ungdomspartiet ønsket at en politisk motstander skulle rammes av straffeloven! Så kom 22/7. Tybring-Gjeddes uttalelser ble trukket frem av motstanderne, gang på gang på gang, for å sikre at han, og hans parti, ble politisk henrettet på grundigste vis. Nå har han mottatt drapstrusler som åpenbart er av så alvorlig karakter at han og familien har trengt politibeskyttelse. Hvem har så fremsatt disse truslene? Er det venstreekstremister, medlemmer av den gruppen som visstnok aldri har brukt politisk vold i etterkrigstidens Norge? Eller er det islamister som atter en gang har vært på ferde, med sin svært så effektive metode for å intimidere "islamkritikere"?

På denne bakgrunn vil jeg hevde at Tybring-Gjedde er blitt symbol på et liberalt demokrati under press: En politiker som benytter sin ytringsfrihet til å ta et oppgjør med den politikk som føres, og ikke bare blir systematisk sjikanert, men også forsøkt straffeforfulgt av det statsbærende parti - både hans (og mange andres) meningsytringer og hans partis mulighet til å arbeide for sin politikk blir forsøkt innskrenket.

Rustad har også vært særdeles stygt angrepet etter 22/7 (tidligere ble han kun tiet ihjel av vår ikke altfor liberale presse). Nå skal han altså, sammen med Fjordman, stevnes som vitne av advokat Lippestad som hevder de to er moralsk medansvarlige for en av tidenes største massakrer i fredstid - de har ytret seg på "ekstremt" vis, må vite! Kanskje Lippestad med tiden kunne tenke seg å angi sine kriterier for hva som er "ekstremt"? Politiet har konkludert med at Fjordman ikke har overtrådt lovens grense med noen av sine ytringer; Rustads ytringer behøver strengt tatt ikke granskes i det hele tatt - den som hevder noe annet, bør snarest erkjenne sitt totalitære sinnelag.

Det er vanskelig å si hvor mye Lippestad og andre, både med og uten juridisk bakgrunn, egentlig forstår av ytringsfrihetsspørsmål. La meg banke det inn, først som sist: Den som kun har uttrykt sine meninger - uten å oppfordre andre til å begå noen handlinger - har intet moralsk ansvar for hva andre eventuelt velger å foreta seg, altså i fysisk forstand. Det kan godt hende ytringer fra Rustad, Fjordman eller andre har gitt en eller annen form for "inspirasjon" til en mentalt ustabil person som Breivik; problemet er at en slik ustabil (åpenbart psykotisk) person kan "inspirereres" av alle slags ytringer (eksempelvis om dyrevern, antroposofi, veteranbiler, fettsuging, horoskoper - det meste kan nok hisse opp et sykt sinn), noe svært mange synes å ha tungt for å forstå. Siden det dessuten er umulig å forutse for meningsytreren selv hvordan mottageren vil reagere (i form av tanker, følelser eller handlinger) på ytringen, er det helt fåfengt å skulle "ansvarliggjøre" den som kun har uttrykt sine tanker eller følelser, for hvilke handlinger en som Breivik begår.

Norsk offentlighet trenger mange flere som Rustad og Tybring-Gjedde, aktører som med mot og ærlighet retter søkelyset mot store problemer knyttet til innvandring, integrering og islamismens fremvekst i Norge. Den som oppfatter det jeg her skriver som "ekstremt", bør snarest ta til motmæle, i nettopp denne tråden, og begrunne sin oppfatning. Slik kan debatten bevege seg et skritt videre - muligens i retning av den sårt tiltrengte "anstendighet"?

- Carolus1