Saturday, May 18, 2013

Alt lagres for fremtiden

Lyst på litt historie?  Det er alltid morsomt å lese om Raymond Johansen, Eskil Pedersen, Gahr Støre og ikke minst - propagandakanalen Nrk.

Det som presenteres nedenfor er skrevet av signaturen smokewater i forbindelse med artikkelen  Trumf hos Document.

Se først dette innslaget fra Nrk:




Så kan du lese smokevaters kommentar:


"Denne tilnærmingen ble sett på som ok i det norske samfunnsklimaet. Hvor Raymond Johansen hevdet at folkevalgte og Breivik sto for det samme. Og Nrk lot ikke engang Frp få mulighet til å forsvare seg mot disse påstandene.

Det som derimot ble sett på som uakseptabelt var når Frp-representanter reagerte på dette slimete utspillet med å gå stortingets talerstol og spørre om det slimete innslaget som Johansen/Pedersen/Nrk konstruerte var noe som Ap sto bak. Det ble avvist med venstresidens favorittrespons at "Frp spilte offer-kort". Så gikk Sandberg på talerstolen og hadde en uheldig kommentar og voila så kunne Helga Pedersen storme ut til media i vandrehallen og gråte en skvett og dermed kunne Ap melke sympati.

Forøvrig hvis man sjekker når denne drittpakken ble videreformidlet så var det nøyaktig 4 mnd'er etter tragedien 22.7. Noen som tror det var tilfeldig? Og det var ca 1 uke før Sørheim/Husby kom med sin konklusjon om Breivik. Når man ser dette silmete innslaget så forklarer det hvorfor man fikk et massivt press mot sakkyndighetsrapporten til Sørheim/Husby. For hadde deres rapport blitt stående så ville Breivik som "trumfkort" falt bort.

For med Breivik som psykisk syk, så ville det vært useriøst å bruke Breivik som et slags "trumfkort" i politisk debatt.

Husker forøvrig at den samme Pedersen uttalte til en avis at han fryktet en "politisert rettsak". Snakk om å narre mennesker. Pedersen fryktet ikke politisert rettsak. Han ønsket mest av alt at den rettsaken mot Breivik skulle politiseres til den store gullmedaljen. Det kom jo f.eks frem blant bistandsadvokatene. En av bistandsadvokatene, dvs vedkommende som representerte ofre for de i Oslo, sa rett ut at andre bistandsadvokater var opptatt med det "politiske aspektet". Og nevnte da Auf's bistandsadvokat og Mette Yvonne Larsen.

Etter rettsaken så konkluderte det offisielle Norge at man hadde en verdig rettsak. Sannheten er at eneste grunnen til at rettsaken hadde en viss verdighet var statsadvokatene. I norsk MSM så mente man at statsadvokatene gjorde feil. Derimot i utenlandsk media så ble spesielt Bejer Engh rost for sin håndtering av Breivik. I det oppned samfunnsklimaet så ble det antydet at stadsadvokatene var "låst fast" i sin prosedering. Dvs i oppned samfunnsklimaet så prosederte de kun for utilregnelig. For å si det enkelt: Der er det nok oppned samfunnsklimaet som er "låst fast". For når oppned samfunnsklimaet fikk den ønskede tilregnelighet-konklusjonen i den andre sakkyndighetsrapporten så ville prosedering, sett fra oppned samfunnsklimaet ståsted, "down the middle" i praksis være å kjøre ensidig for tilregnelighet. Alt annet ville være "låst fast". for utilregnelighet.

Bejer Engh og Holden kunne valgt å sikre seg evig heltestatus hos det offisielle Norge. Som innebar at de ville sitte i sofaen både hos Skavlan og Senkveld. Hvor de ville få enorme oppslag i toneangivende hvor de ble fremstilt som superidealister, hvis de bare hadde prosedert ørlite vinklet. For å si det slikt. Nrk, Tv2, Vg, Dagbladet var helt giddy om at fokuset i rettsaken skulle være i det vide og brede på Frp-referansen. Så når statsadvokatene valgte og kun trekke inn den referansen som en objektiv faktaopplysning for så å gå videre så ble nok de overnevnte media snurt. Og det ble ikke bedre at når Frp-referansen ble trukket inn senere, så var det i sammenhenger som media ikke likte. Det skjedde bl.a da statsadvokatene opplyste at Frp var tilhenger av millitæraksjonen mot eks-jugoslavia. Noe som Breivik var mot. Og hvor Breivik ble spurt om han ikke visste det. Videre når statsadvokatene brukte Frp-referansen for å vise eks på Breiviks stormannsgalskap. Da han bløffet på seg en posisjon. Det irriterte nok de overnevnte media, for de har ønsket å skape et inntrykk av Breivik mest mulig sentral i Frp. I stedet avslørte statsadvokatene Breivik som en bløffmaker og i praksis som en nobody i Frp.

Men overnevnte media var nok meget fornøyd da forsvarer og bistandsadvokatene Larsen/Elgum selvfølgelig dro opp Frp-referansen. Og som ventet fra Breivik uttalte at han ikke hadde gjort det han gjorde hvis media hadde oppført seg annerledes i valgkampen i 2009, så flommet det over på twitter om Frp-referanse og gikk ikke lang tid før oppslagene var på plass. Og selvfølgelig med forventet Frp-fientlig vinkling.

Det Breivik faktisk uttalte var ikke sympati med Frp, men kritikk av media. For hvis man husker tilbake til perioden før valget 2009, så var det store gatekamper i ulike land courtesy ikke-vestlige innvandrere og venstreradikale. Men dekningen i norsk media var fraværende. For det er ingen hemmelighet at hvis media hadde gitt oppmerksomhet om disse gatekamper med ikke-vestlige som gikk berserk, hvem ville det gagnet med valget i Norge.

Det som er interessant i denne sammenhengen er at der norsk media var fullstendig fraværende når det kom til disse gatekampene i f.eks Sverige FØR valget, så var de samme media ikke sen med å pelle seg til Sverige dagen ETTER valget for å opplyse at lederen for Sverigedemokratene gratulerte Siv Jensen med valget."

Så intervjuer propagandakanalen Nrk posøren og snakkemaskinen Gahr Støre:





Og smokewater kommenterer dette, også:


"Nei Gahr Støre "kan ikke forstå". Men selv om han ikke kan forstå, så er det andre som gjør det. For slike som Støre og venstresiden er veldig dyktig til å ta på seg skylapper når det kommer til å forstå begrepet knebling. For knebling handler ikke bare om å ikke komme til. Det kan handle like mye om hvordan de ulike parter blir behandlet i debatten. Her kan man jo minne om den såkalte debatten hos Ole Torp med Anfindsen. De med skylapper kan si at: Jo men Anfindsen fikk jo komme til, så han ble ikke kneblet. Men hvordan ble den debatten satt opp. I skolegården for mange år siden så lærte man at "flere mot en er feigt". I den såkalte debatten så hadde opptil 4 mot 1. For å ikke glemme en meget biased debattleder. Og hvis man leste oppslagene i f.eks Adressa vedr. dette senteret på Stiklestad, så kan man si at kritikere ikke ble kneblet i forståelsen at de "fikk slippe til", men den redaksjonelle linja som Adressa la seg på hadde ingenting med seriøs journalistikk å gjøre. Hele dekningen gikk ut på sverte, håne latterliggjøre de som var kritikere.

Og hvis kritikere hadde protestert mot dette, hvordan hadde Auf tenkt å reagere? Jo AUF hadde tenkt å ha svære plakater hvor det var to bilder. Et bilde av en kritiker og et bilde av Breivik. Husk på at de uskyldige mennesker som altså ble klistret til en massemorder kun fordi disse var uenig i en bestemt ville da måtte leve hele livet, vel vitende at hvis noen tok et google-søk på dem, så ville det komme opp bilder hvor deres ansikt ble sidestilt med en massemorder. Her kan man snakke om en evigvarende sosial "kostnad".

Jeg har selvfølgelig dyp medfølelse for alle auf'ere m.t.p tragedien 22.7. Derimot når det gjelder Auf som organisasjon i kjølvannet av tragedien. F.eks meget kort tid etter tragedien så fant AUF som organisasjon ut at de skulle ha en innsamlingsaksjon. Utøya var selvfølgelig forsikret, og forsikringsselskap ville dekke de ødeleggelser som ble påført. Og ikke minst den motaksjonen som AUF som organisasjon planla i forhold til kritikere av det som skjedde på Stiklestad.

Og alt dette skjedde mens AUF's lederskap mente at de hadde en sørgeperiode.

For å ikke glemme hvor avventende AUF som organisasjon hadde til båtfolket i en lang periode. Der AUF's leder forsvant i en gedigen ferje, så satte vanlige kvinner og menn seg i sine småbåter og kjørte inn i kuleregn for å redde barn og unge. Og her er det viktig å skille på AUF'ere og AUF som organisasjon. For det var selvfølgelig AUF'ere som ville komme i kontakt med båtfolket etter tragedien.

Og igjen det som skjedde i forbindelse med ett års markeringen. Jeg kan ikke fatte at AUF som organisasjon planla en markering hvor de etterlatte i praksis ikke skulle få være der deres mistet livet. Og jeg finner det ufattelig at AUF som organisasjon klarte å utelate båtfolket fullstendig fra denne markeringen. På denne ellers meget mørke dagen som 22.7 var så sto båtfolket frem som et lys.

Den behandlingen som båtfolket fikk av AUF som organisasjon og ikke minst regjeringen og det offisielle Norge forøvrig, er kun mulig i et annerledesland som Norge. I alle, gjentar, alle siviliserte land i verden så ville disse menneskenes heltemodige innsats vært fremhevet fra første sekund. Bare for å sammenligne: Før norske myndigheter i hele tatt hadde opplyst om båtfolkets heltemodige innsats, utover å komme i kategorien "andre" som de delte bl.a med hun som satt i kassa i nærbutikken på landsiden til Utøya, så var denne personen http://no.wikipedia.org/wiki/M... æret av sitt HJEMLAND for innsatsen sin. Og man må huske på at Tyskland var IKKE "forpliktet" å ære han på noen måte. For han var ikke i Norge som offisiell representant. Han var en tilfeldig turist som var på campingplassen på landsiden til Utøya."