Monday, May 20, 2013
Fra Guds Lam til politisk korrekte forvirrede høns
Det er ikke lett for en institusjon som Den norske kirken å diskreditere seg selv mer enn den allerede har gjort, men det skal innrømmes at den prøver så godt den kan.
Mon tro om det er nostalgi over tidligere tiders speider- eller KFUM-leire som gjør seg gjeldende når prest i Kirkens Bymisjon Kari Veiteberg tar initiativ til å overnatte i Sofienbergparken for å solidarisere med romfolk etter at Oslo bystyre har vedtatt utendørs overnattingsforbud dertilbys?
Veiteberg får sågar støtte av biskopene i Tunsberg og Sør-Hålogaland, Riksaasen og Jørgensen. Sistnevnte sier til Vårt Land at han
synes dette høres ut som en flott måte å vise sympati og solidaritet på.
Kunne ikke de tre bare ha tatt en overnattingstur i skogen med noen bekjente?
Les hele: Biskopelig virkelighetsfjernhet mot nye høyder
Leserkommentarer hos Document:
Takk Christian Skaug, for Pauli Ord av det så absolutt mere salige slaget, i denne senmoderne trengselstid!
Det finnes to forskjellige verdener; den reelt virkelige og den innbilte, uvirkelige.
Disse «brave» apostoliske etterfølgere, som rundt regnet 2000 år etter Kristus helt tydelig har gått fra det å være Herrens hyrder, til å bli noe opportunt verdslig; altså fra Guds Lam til politisk korrekte forvirrede høns med ditto hjernevirksomhet for det mere sekulær-politiserte slaget. Disse siste dagers (van?)troende tilhører sistnevnte «uvirkelige verden» av kategorien pk-troende innen «Den sosialdemokratiske kirke», som nok ikke vesentlig er av dette Riket; hverken det rot-norske, folkelige – eller, den mere himmelske åndsvariant som hører Faderen til. Det er fristende å sitere de visdomsfulle ord om det hovmodige mennesket i denne kontekst: Hva gagner det vel et menneske om det «vinner den hele verden» (via retorikkens tankeløse føleri), men taper sin egen sjel (grunnet fundamental uforstand i handling)? -
«Løsningen» for disse villfarne kirkeverter og fremmedgjørende gjester forøvrig, er snublende nær det mere jordiske og jordnære element for denne «sosialdemokratisk åndsforbrødring» av praktisk (u)natur for den grenseløse velvillighet av sann tro på det utrolige: Hvorfor ikke åpne de ellers ganske så folketomme kirker for de herværende impliserte, samt ditto klerikale overskuddshjem for den mere basale og permanente hjemmekos, så kan de gjøre sitt allehånde fornødne på alle mulige måter; sammen - for en gjensidighetens evigvarende berikelse!? (Dog, må tilføyes; hinsides all verdslig-kosmisk fornuft naturligvis, men hva gjør vel dèt, når både ånd og kjød er skrøpelig nok).
Amen!?
-Pluto
Matteus 6
En Levende Bok (LB)
6 1 «Ta dere i vare! Gjør ikke de gode gjerningene offentlig, for å bli beundret, for da vil dere miste lønnen i himmelen.
2 Når du gir noe til en tigger, så rop ikke ut om det slik som hyklerne. De blåser i trompeter i synagogene og på gatene for å gjøre sine velgjerninger kjent. Jeg sier dere; de har fått all den lønn de noensinne vil få.
3 Men når du er vennlig mot noen, så vær det i det skjulte – si ikke til din venstre hånd hva den høyre gjør.
4 Din Far, som kjenner alle hemmeligheter, vil lønne deg.»
Vi for vår del vil anbefale de kirkelig, forvirrede høns å skaffe seg litt kunnskap - for eksempel ved å se denne BBC-reportasjen om sigøynerne:
