Kaktus til høyremannen Dag Terje Klarp Solvang

Nedenfor kan dere lese et leserinnlegg hos Document i forbindelse med artikkelen 
Vennskapets pris

"Aller først: Stor honnør til Hege Storhaug, samt Rita Karlsen i HRS, for fremme av kunnskapsfulle og innsiktsfulle innlegg for genuin folkeopplysning og frimodig debatt! -

Sosialdemokratiet er hovedarkitekten bak multikulturalismens doktrine innen de enkelte europeiske nasjoner her vest, for å gjennomføre drømmen om en monokulturell globalisert verden; hvor «det nye enhetsmenneske» skal tilpasses en ny FN-verdensorden for den endelige «evige» verdensfred.

Den nye «ismen»; Multikulturalismen, ble, ved sitt «flerkulturelle» idegrunnlag grunnet fremmedinnvandring, «stille» implementert byråkratisk, som veiledende, forordnede tilleggsproposisjoner av de sosialdemokratiske regjeringer på midten av 1970-tallet i den svenske Riksdag, så vel som i det norske Storting på slutten av 70-tallet. Dette skjedde uten allmennfolkelig debatt i det offentlige rom, eller etter demokratiske prinsipper om at folket skal si sitt ved valg – og da ikke minst angående saker, som vedrører og berører grunnleggende samfunnsendringer. -

Fortidens marxistisk-initierte Internasjonalisme er i «orwellske» formynder-termer og ditto nytale transformert til modernistiske pk-begrep som «mangfold», «det fargerike fellesskap» og «flerkultur», som i propaganda-sum blir noe slikt som «den berikende vei til det fullkomne jordiske paradis, hvor alt og alle er likelig materielt fordelt og humanistisk forbrødret med evig fred». Altså; en likhets-paradisisk melting-pot-society à la boken om «lykkelandet»; Aldous Huxleys «Vidunderlige Nye Verden» (1932).

Med denne supergode intensjon av en globalisert målsetning for det jordisk fullkomne, som ikke engang Vår Herre gjennom sitt skaperverk fra tidenes morgen har kunnet eller villet gjennomføre, er det, som - uansett sin naturstridighet, historisk empiri, naturrett og folkelig motstand på forstandens vegne - SKAL gjennomføres, koste hva det koste vil, synes det som! Dette er manisk beteende fra en selvbestaltet- og mere og mere lukket og innesluttet elite, hvor fanatisme og doktrinære dogmer er parret sammen i en suggererende pk-religiøs substans med stempel som «den endelige løsning for menneskeheten»; altså en form for moderne absolutisme. Det er derfor i denne kontekst, at man med rette kan tale om totalitære tendenser innenfor dagens makthierarki og dets teknokratiske, regimetroende hantlangere.

Og, som i et hvert totalitært anstrøket regime, så er også pressen «styrt og veiledet» av disse ideologiske føringer, både via journalisthøyskolens indoktrinerende «pk-etiske læresetninger» og ditto statsstøttede sær-forordninger som økonomiske «statsbidrag» og utvidede ytringsfrihetsbegrep - som for eksempel den hellige urørlige blanko-fullmaktslov om «pressefrihet», som (reelt udemokratisk) trumfer den enkelte borgers ytringsfrihet og dermed i sin ytterste konsekvens er en trussel for den allmenne rettssikkerhet (skoleeksempel her er Schjenken-saken). Med andre ord; friheten til – og dermed retten til, at få lytte på andres meninger er sterkt begrenset, når sosialdemokratiets ideologiske medløpere prediker «ytringsansvar» o.l. overfor den enkelte borger. Lyttefrihet og Ytringsfrihet er basale rettigheter for kommunikasjon mennesker imellom. Uten disse umistelige friheter og rettigheter, så har man kun et skinndemokrati, hvor diktaturet råder, hva enten det er parlamentært ansiktsløst, eller eneveldig lederfokusert. -

De såkalte «borgerlige» partier har dessverre annammet den sosialdemokratiske utopiske ide om «likhet og brorskap» over alle naturlige grenser. Disse «grenseløse verdier» er blitt «system-harmonisert» med høyre-liberale partiers nye markeds-ideologi for en global tilpasning. Denne ideologiske forbrødrings-syntese av det blålige og det rødlige «verdi»-konseptet for det grenseoverskridende, kan man finne igjen i Civita-Høyre og det borgerlige sosial-liberale Venstre, hvor de grenseløse «internasjonale menneskerettigheter» har like høy status og forrang kontra nasjonalstaten Norges Grunnlov og rikets territoriale uavhengighet, som hos sosialdemokratene og deres Internasjonale. Disse partiene vil da også forandre (kuppe) Grunnloven, slik at nasjonal og folkelig suverenitet kan avgis ytterligere til andre land og overnasjonale institusjoner.

Dette systemsamkjørte grenseløse kaosprosjekt, som er en villet politikk fra overnasjonale organer som Verdensbanken, EU og FN, gjennomføres med hard hånd i det borgerlig-styrte Sverige, hvor Høyres søsterparti Moderaterna sin kontraproduktive politikk splitter og raserer landet sønder og sammen. Også i Storbritannia ser man, at statsminister Cameron nå nærmest er handlingslammet som leder, hvor han styrer motsatt av hva som ble lovet velgerne FØR han selv tiltrådte som «konservativ» statsminister. Derfor går da genuint sosial- og nasjonal-konservative partier fram; som Sverigedemokratene (SD) i Sverige og Det britiske uavhengighetspartiet (UKIP) i Storbritannia kraftig frem på meningsmålinger og ved valg. -

Det Hans Rustad viser oss her på denne post om de stadige forsøk på dehumanisering av den opposisjonelle fritenkende, er derfor slettes ikke overraskende, når vi betrakter andre høyre-liberalistiske partiers agerende ute i Europa. En slik holdning er den virkelige ekstremisme, som igjen kan avle mot-ekstremisme. Men det forstår de tydeligvis ikke, i sin egen innskrenkethet.

At spesielt homofile høyre-folk og ditto «vestkantfruer» ikke forstår dagens alarmerende utvikling, er merkelig i en logisk og fornuftsmessig sammenheng - om man evner at blikke lenger enn sitt eget selv-diggende ego. Men når personlig føleri og media-fobi (redsel for pannestempling av pk-penneknekter) er en del av den mentale bagasjen for dagens grenseløse, ultra-liberalistiske, egosentriske brødpolitikere, så er der intet nytt under solen egentlig; man er faktisk noe så unaturlig som det at være redd for sin egen skygge! Tragedie og komedie hånd i hånd er det, når Høyre viser sin spaltede natur, men slettes ikke lystig, når man vet at om noen få måneder, så sitter de sannsynligvis i maktposisjon. -

Hege Storhaug har (aller nådigst vil jeg tro) fått lov til å henge «bjella på katten» i Aftenpostens nettutgave, mens venstreekstremist og multikulti-fantast Henrik Arnstads Frp-fascisme-tull-ball også fikk spalteplass i papiravisen naturligvis. Men, nettets nedslagsfelt er selvfølgelig uendelig, om man jamfør papirutgaven til AP, og den enormt positive responsen fra folket i kommentarfeltet var som et forløsende folkebrøl fra Bislett i gode gamle rotnorske dager, da «vi» var oss alle uten noe problem.

http://www.rights.no/2013/05/kronikk-i-aftenposten-en-lydlos-bombe/

Så - En Takk til Hege Storhaug: Storslagne, velduftende roser i rødt, hvitt og blått er herved avsendt!

Og - Til den homofile (og særs fordomsfulle og intolerante) høyremannen Dag Terje Klarp Solvang, med sitt «liberal-konservative» Janus-ansikt: Kaktus er herved avsendt!"

-Pluto