Monday, January 23, 2012

Du må aldri nevne noens hudfarge - det er en stor synd

Her er en lesverdig leserkommentar som tar for seg den latterlige hendelsen om ”mokkamann-saken” under forrige helgs Spellemannspris. Leserkommentaren er til artikkelen Forakt for folkedjupet:

"Det interessante er akkurat hva Plumbo gjorde som ledet til de ekstreme sanksjonene han opplevde: to artister som offentlig oppfordrer til at han skal få klask i ansiktet; en vurdering om han skal utestenges fra MGP; at han må godta rituell ydmykelse gjennom ølglass helt over hodet under et intervju uten å der og da kunne ta igjen for dette.

- Han sa ikke noe stygt om mørkhudete. Han sa ikke at mørkhudete er stygge eller dumme, eller at de har mindre verdi.

- Han brukte ikke mørk hud med negativt fortegn. Han sa ikke 'den største spøken er at vi gir prisen til en mokkamann'.

- Han ekskluderte ikke mørkhudete fra Norge eller nordmenn. Han sa ikke 'hvorfor skal en norsk pris gå til en unorsk mokkamann'.

Det ene han gjorde var å komme med en spøk, som ikke var helt ekstremt morsom. Litt sånn klassisk norsk anstrengt scenehumor hvor man liksom skal si noe litt jovialt men strever litt med å komme opp med akkurat noe passende. Men jeg går ut i fra at umorsomme spøker ikke er noe til exit MGP.

Det andre han gjorde var å bruke Tshawes hudfarge i en ellers nøytral setning. Han nevnte hudfarge. Det var rett og slett det som var synden. Han nevnte hudfarge foran en hel nasjon på yppersteprestenes fremste kanal som skal være renset for slikt. Han nevnte hudfarge.

Drivkraften for gammelmarxistene og deres sammensmeltingsreligion som gjennomsyrer samfunnet er at hudfarge skal opptre i menneskers bevissthet i like stor grad som føflekker skjult i hodebunnen, det vil si ikke i det hele tatt. Plumbo ble en erkesynder fordi han utsatte dette prosjektet for kraftig skade. Når han nevner hudfarge i en setning hindrer det naturligvis at hudfarge forsvinner fra bevisstheten. Han ble dermed til en forbryter som truer alt godt i samfunnet, og kunne dermed sanksjoneres på helt ekstremt vis.

Prosjektet er naturligvis uoppnåelig. Utenfor svært få sektpregede land i vesten legger folk merke til hudfarge i de aller fleste land i verden, og kommenterer det gjerne aktivt. Heller ikke i Norge vil hudfarge forsvinne ut av bevisstheten. Tvert imot har denne "enhetsreligionen" gjort ubotelig skade på Europa.

Men slaget var ikke helt tapt. "Plumbo er tilgitt!" var overskriften hos VG. Dermed har de som reagerte gitt seg selv ytterligere positive egenskaper - de er 'the Merciful, the Compassionate'. Og man har aldri gått tilbake på at han begikk en forbrytelse. Forbrytelsen var der like fullt og helt, den er bare tilgitt. Trusselen henger der fortsatt over alle som kan tenke seg å gjøre det samme som Plumbo. Problematisering av de ekstreme reaksjonene trengs heller ikke lengre. Ikke "Plumbo gjorde aldri noe galt". Men "Plumbo er tilgitt (for hans forbrytelse)"."
-Jens Pettersen

Relaterte blogginnlegg:

«Moccamann»? Hva faen er gæli med det?».

Du glemte å twittre, Audun Lysbakken

No comments:

Post a Comment